Forandring fryder, med visse forbehold

Det er virkelig godt man ikke er Gregor Samsa. Noen ganger har man muligens en grunn til å ønske at man var en annen, men aldri, aldri Gregor Samsa. Nesten hver morgen i over femten år har jeg våknet, og vært sjeleglad for at Gregors skjebne ikke har blitt min. Det er mange grunner til at det ikke har blitt slik, og jeg vil gjerne takke alle som har hatt en finger med i det spillet, jordiske som ikke-jordiske. En viktig grunn er selvsagt at Gregor Samsa er en fiktiv person fra en av verdens mest berømte noveller, nemmelig Franz Kafkas ”Forvandlingen”. Den stakkars, og jeg mener stakkars, herr Samsa våkner opp en morgen og har blitt til et gigantisk insekt. Det er en skjebne verre en døden. For ikke å snakke om alle viderverdighetene og problemene han støter på i sin nye hverdag. Jeg anbefaler alle å lese denne novellen når de føler at de har en vrien dag. Det er overhodet ikke fett å være bille for en som er vant til å være menneske. Ja, det er noe å tenke på når man synes livet er trist og traurig, og ønsker seg forandringer – det kan gå troll i ord. Nytt er ikke alltid bedre. Som regel er det helt fint å våkne og vite at alt er som før. Verken rutine eller vaner er så innmari ukult, egentlig.

Forandring fryder, sier vi rett som det er. Kanskje sant, det. I hvert fall når det gjelder årets stortingsvalg mener jeg at forandring fryder. Det kan hende at fryde ikke helt er ordet, selv om nok enkelte politiske hendelser kan glede meg. Fryde meg er noe jeg gjør rundt matbordet med gode venner, eller over at Eldrid Lunden kommer med ny diktbok i høst. Det samme evner ikke norske politikere å få meg til å føle. Men forandring fryder altså, det mener vi såpass sterkt og kollektivt, at det har blitt et munnhell. Til og med et munnhell vi sjelden setter spørsmålstegn ved. Men som alle Gregor Samsaer i denne verden vet, forandring forager også, ikke enhver forandring er til det bedre. Faktisk er det vel ofte slik at forandringer forarger mer enn de fryder. Som regel er vi jo noe forsiktige stilt overfor det som er nytt. Enten det er nye mennesker, nye regler eller nye oppfinnelser. En gang i tida så var de jo ikke då veldig hjerta på dampbåter. Til og med vår alles venn automobilen, hadde en noe trang fødsel.

Men like fullt er det jo slik at forandring fryder bare man har gjort det samme lenge nok først. For en alt for hyppig forandring ville vært helt uakseptabelt og horribelt. Tenk deg at både kjøleskap og kaffetrakter sto på nye plasser i huset, hver eneste morgen, alltid. Nei, det hadde ikke vært artig. Forandring fryder ikke før vi har blitt vant til det vi holder på med, og forandring forarger kanskje mindre dersom det skjer før vi blir alt for innkjørt. Jeg har lest en gang at de som blir nye, enten i et ukeblad eller på tv, gjerne faller tilbake til den gode, gamle stilen etter noen uker. Kanskje vi burde si at forandring fryder en stund? Uansett er det ille å være bille om det ikke var det man ville.

Velkommen til nye PARERGON.
Alt det gamle er fortsatt å finne,

men du må gå hit: http://parergonarkiv.blogspot.com
Gamle PARERGON har byttet navn til PARERGON-ARKIV.

Lenge leve nye PARERGON!!!

(som er her)