PARERGON

2006-03-19T12:43:00.000-08:00

Intensjoner og giverglede

Man behøver kanskje ikke være hardbarka sosialist for å legge merke til at det er en smule skjevfordelt her på vår lille klode. En liten titt på tv-ens aktualitetsprogram eller på de avissidene som ikke tar seg av sport eller kultur, bekrefter raskt en slik mistanke. Noen har mye, mange av dem er forresten representert på sport eller kultursidene, når jeg tenker meg om, andre mennesker har langt mindre. Vi husker vel alle når skipsreder John Fredriksen ga en tilfeldig forbipasserende tigger en tusenlapp og gratis råd om å ta seg sammen og skaffe seg en jobb. Det fikk jo noen etterspill, mange likte det ikke og syntes det var et uttrykk for pengemakta på det mest vulgære. Kanskje var det også vulgært. Men hva er egentlig en god gjerning? Hvordan skal slike gjerninger måles? Kanskje er det gjerningen i seg selv, eller kanskje handler det om hva det kan gjøre med giverens samvittighet? For hvor god kan en gjerning være dersom det ikke virkelig svir på pungen?

For det er vel utvilsomt slik at det er tradisjon for det siste. En god gjerning må den som gjør den virkelig merke, det bør helst være et offer. Det skal lutre sjelen. For kan det virkelig være en god gjerning om den ikke gjøres av den reneste godhet? Ja, jeg vet ikke. Noen gir mye av det lille de har av ren godhet. Så klart et de da gode mennesker. Men jeg føler at jeg må tvile på at skipreder John Fredriksen merket den tusenlappen han ga fra seg. Det gjør han selvsagt ikke automatisk til et dårlig menneske. Men det svei nok ikke på pungen. Tiggeren selv ble intervjuet i avisene etterpå, og syntes både pengene og rådet kom godt med. Da havner vi jo over på den andre siden av problemstilling rundt hva en god gjerning er, for å si det sånn. Kanskje er det også der vi bør være. For hvordan oppleves gjerning av den eller de som mottar den? Er du utligger og mangler penger til absolutt alt, så smaker nok en tusenlapp bedre enn en hundrings. Uansett hvem giveren er eller hva giverens hensikter er. Tror du ikke?

En enkelt handling bør kanskje måles etter virkningen, det blir ikke en god gjerning dersom det ikke gjør godt for andre. Hva som gjør mennesker til gode mennesker er nok en helt annen sak. Det handler nok også om intensjoner og ikke bare handling. Likefullt er det gjerninger som merkes uansett intensjoner. Så intensjoner som ikke følges opp av gjerninger er nok ikke noe særlig. Men det er lett å havne der. Med gode intensjoner som en ikke backer opp, mener jeg. Kanskje er det derfor vi ønsker oss gode gjerninger vi merker og til og med synlige? Vi vil merke det når intensjon og gjerning faller sammen, for da føler vi oss bedre selv også. En god gjerning blir jo ikke mindre god av at den for oss selv til å føle oss bedre også. Tenker Robin Hood følte seg ganske ålreit, til tross for at han var en kjeltring.

2006-03-19T12:42:00.001-08:00

Syng med, alle sammen

Det har, ved en rekke anledninger opp gjennom livet, slått meg at mye ville sett annerledes ut om hverdagen hadde lignet noe mer på en musikal. Ja, selv musikal er vel å ta i noe, bare bakgrunnsmusikk sånn som det gjøres på film, ville satt farge på tilværelsen. Ukedagene består rett og slett av altfor lite pauker og basuner, trompeter og fioliner. Men det ville jo krevd en enorm synkronisering og gedigne samarbeidsevner blant musikerne, og blant alle andre også. En liten fredagettermiddagskø i den lokale matbutikken kan fort bli det rene helvete når alle har med seg hvert sitt orkester. For man må jo glatt regne med at folk er i noe forskjellig humør og følgelig trenger forskjellig stemningsmusikk. Dessuten ville det kanskje også medført at man måtte øve på noe så enkelt som å stå i matvarekø? Det har i hvert fall ikke jeg tid til på fredagsettermiddag. Men kanskje det hele kunne løses med guddommelig hjelp? Med himmelsk kor og himmelsk orkester? For de kunne jo være til stede overalt hele tiden. Dersom jeg har forstått konseptet riktig.

Så det med stemningsmusikk lar seg jo da løse, sånn jeg ser, med litt himmelsk hjelp. Men om livet skulle vært en musikal, ville det straks blitt mye, mye mer trøblete. Jeg er ikke blant de som har sett flest musikaler, verken på scene eller lerret. Like fullt tør jeg påstå at følgende ofte skjer, hovedpersonen går nedover en gate, musikk høres og hovedpersonen begynner å synge. Etter en liten stund stemmer alle forbipasserende i. De kan alle sammen både tekst og melodi, ja ofte synges det flerstemt også. Tenker man på det, så er det litt ekkelt. For det må jo bety at alle er tankelesere? Som om det ikke skulle være nok, danses det gjerne også, og alle kan trinna sine langt bedre en Blomster-Finn – og han har øvet ganske mye, det vet vi jo. Nei, musikaler er nok dessverre ikke særlig realistiske. Til vanlig er det mer en vanskelig nok å få folk flest til å gå i takt, for ikke å snakke om å dra lasset sammen. Bare spør en hvilken som helst leder. Nei, det er nok dessverre sånn at vi er altfor dårlige på samspill for å klare å gjøre livet til en musikal. Synkronsvømming kan vi jo bare glemme med det samme. Så kanskje Gud burde hatt Andrew Lloyd Webber med på en liten konsultasjon før han skapte verden? Bare sånn for å gjøre oss litt mer samstemte?

Det er langt fra sikkert at livet blir bedre med tydeligere dramaturgi. For det er nok slik som Arne Anka skriver i diktet ”Lön for mödan” sin ufullendte diktsamling ”Spyor & Mandelblom”: I allt du gjort / du varit huvudperson, / från vaggan til graven / från Flen till Mallorca / för slät och familj /för fru och barn / för grannar och vänner / i din bil / och på ditt fik. // Men på jobbet / de gav dig statistlön.” Så vi får synge med det nebbet vi har og kanskje øve inn noen små trinn.

2006-03-19T12:42:00.000-08:00

Det viktigste er å vinne

For meg hadde det å få en sølvmedalje i OL vært en prestasjon av fullstendig overjordiske dimensjoner. Sånn er det sikkert for de aller fleste av oss. Men nå når vi har fått våre tropper hjem fra Torino og telt opp medaljer, er det ikke sølvet som glitrer – men gullet som glimrer. Dessverre glimrer det, gullet altså, med sitt fravær. Så vi er egentlig tapere av det OLet, for det er visst ikke det viktigste å delta. Det er bare seier som virkelig teller. Men det har jeg ant en stund, det med at å delta er viktigere enn å vinne, var nok den av min barndoms illusjoner som brast først. OL ble jo nærmest en skandale, vi smurte oss bort og tapte det ene slaget etter det andre. Ofte til, skrekk og gru, svenskene. Nå husker jeg det sikker forkjært, men uansett kom svenskene mye bedre ut av det enn oss. Det er surt. Vi skal være best på vinteridrett. Sånn er det bare. For er det noe vi kan, så er det snø og ski.

For Norgenasjonens ve og vel er det viktig med gode prestasjoner på ski og skøyter. Da kan vi være stolte av å være født her på berget. 15.46.6 betyr noe for de fleste nordmenn. Selv for en som meg, som er født ni år etter at Kupper’n tok gull i Squaw Valley. Kanskje er det fordi vi er en ganske ung nasjon, at vi setter vår lit til idrettsfolket. De som er raske og sterke blir nasjonale kjendiser og idoler. Gull i OL gir god nasjonal selvfølelse. Det føles godt å kunne hevde seg. Dessverre er jo vintersport ikke så innmari stort internasjonalt, selv om det var drøyt åtti nasjoner der nede i Torino. Så at vi gjorde det dårlige enn vi håpte på, gikk nok rimelig upåaktet hen rundt om på vår lille klode. Så selv om det nok kan være litt trist, så er det jo en trøst i at få nok egentlig har fått det med seg. Det er nok andre nordmenn som har gjort seg mer bemerket verden rundt. Som de fleste nok har fått med seg, så er det Ibsenår. Det er en nordmann som har blitt lagt merke til. Det er bare Shakespeare som spilles mer. Antagelig er det ett eller annet Ibsenstykke på gang ett eller annet sted, døgnet rundt. Men kultur og idrett er ikke i det samme løpet. Tiltross for all verdens utvidete kulturbegreper.

Kultur er jo også ganske langsomme greier i forhold til kulekjøring, ja til og med i forhold til femmila. Det er hundre år siden Ibsen døde, og han har altså fortsatt bare sølvplassering i forhold til Shakespeare, som har vært død i fire hundre år. Sånt blir det ikke bra tv av. Det kan være trivelig i sofaen, men det er grenser for hvor lenge man kan sitte. Til tross for at det har kommet med nok en nordmann, Jon Fosse har startet sterkt, men det er lenge til han kan måle seg med Henrik. Det er ikke lett å holde spenningen opp. Dessuten er det vel egentlig ikke en konkurranse heller? Like fullt må det være lov å gjette på at Per Gynt står seg lenger enn 15.46.6. Det kan jo være en trøst nå når vi skal plassere Torino i glemmeboken?

2006-03-19T12:41:00.000-08:00

Amatørene kommer

Det er fristende å si det med Jan Eggum; hvor har alle heltene blitt av? Superheltene har gått til filmen, det har jeg jo sett. Enkelte hverdagshelter dukker jo også opp i ny og ne. Men det er ikke mennesker og mutanter som har viet sitt liv til å redde menneskeheten og bekjempe kriminalitet, jeg først og fremst tenker på. For de finns jo der, men jeg tenker på de folkene som er forbilder for oss andre. Jeg vokste opp med Erik Bye, Alf Prøysen og Torbjørn Egner. Alle giganter på hvert sitt felt, og jeg tror de holdt på med det de gjorde fordi de ikke hadde noen valg. Kunsten og drivet valgte dem, og de gjorde ikke sine ting først og fremst for penger og berømmelse. Sånn tenker jeg meg det i hvert fall, uansett hva de måtte ha av personlige svakheter, som jo biografene elsker, så var de helt ut profesjonelle. Både de og deres like, for jeg mener ikke bare dette trekløveret, men alle av samme kaliber. Mennesker med stor integritet og som ikke går på akkord med seg selv.

Hvor ble det av de rene og de ranke? Hva hente med ”det gjør, gjør du helt og ikke stykkevis og delt”? For ikke å snakke om gode, gamle ”skomager bliv ved din læst”. Ikke vet jeg, men det er kanskje flere av dere som har lagt merke til at vi lever midt i amatørenes inntogsmarsj? Vi elsker å se på folk som gjør det de ikke kan. Jo mindre de kan, jo større underholdningsverdi, virker det som. Det er jo bare å sjekke tv-programmet, så forstår dere hva jeg mener. Idol er nå en ting, de som når opp til topps der vil jo synge, tror jeg. Men aldri om Erik Bye hadde stilt opp i en dansekonkurranse på tv. Det er fotomodeller, dansere, sangere, skuespillere og you name it, døgnet rundt. Men det er bare det at de ikke er det, egentlig. De bare later som for en liten stund. Kanskje er det bedre med to amatører enn med en amatør? Nei, jeg savner egentlig å bli underholdt av proffer. Jeg er ikke dummere enn at jeg forstår at selv de proffeste proffene har vært amatører. For det er øvelse som gjør mester, det er klart.

Men bør man øve foran hele Norges tv-publikum? Hvorfor er disse øvelsene en del av en konkurranse hvor de som øver best vinner? Antagelig så blir ikke engang vinnerne profesjonelle. For det er jo ikke så mange vi hører om etterpå, vider i karrieren liksom. Neida, vi fores med nye amatører. Det bør stoppes før det går for langt. Glade amatører på skjerm og scene kan være sjarmerende. Men jeg vil ikke ha en amatørtannlege eller en amatørflykaptein. De må kunne jobben sin. Det er ikke noen god ide å overføre Idol og lignende konsept på romanforfattere heller. For det er allerede lang nok som det er mellom de litterære geniene, så la oss slippe å se alle førsteutkast fra unge og håpefulle forfatterspirer. De for forsette å skrive for skuffene, til de har lært seg håndverket. Så skal jeg bare synge når jeg er alene i bilen.

2006-02-20T00:06:00.000-08:00

Hvem skal fortelle vår fortelling?

Verden er full av fortellinger og mange av disse er selvsagt fortellinger om verden. Språket og ordene er jo på mange måter sekker eller beholdere som vi putter livene våre i. Ved hjelp av disse fortellingene forstår vi oss selv, og vi prøver å gi til andre det inntrykket vi ønsker de skal ha av oss. Ofte er ordene da også masker, vi ønsker nok minst like ofte å gjemme oss litt som vi ønsker å avsløre oss. Vi gjemmer oss bak ordene og pynter på virkeligheten. Det som blir sagt ofte nok blir gjerne sant til slutt. Den som roper høyest blir trodd. Så vil man eie sannheten må man rope høyt og ikke være redd for å gjenta seg selv. Noe som veldig mange politikere har forstått, særlig de mer populistiske. Skal man virkelig overbevise, bør selvsagt budskapet være enkelt også. Men det er vel ikke slik at virkeligheten er enkel? Kanskje er det slik at det er de mest komplekse fortellingene som klarer å romme mest av sannheten, hva nå den måtte være?

For det er akkurat sånn det er, ikke sant? Skal man forklare seg selv fullt og helt, må man bruke mange ord, veldig mange ord. Ofte vil man være nødt til å motsi seg selv, være dunkel og uklar. Det vil være mange muligheter for misforståelser. Som Tor Åge Bringsværd har skrevet en plass, snakker du til mer enn to personer, så vil halvparten misforstå. Det er rett og slett en risiko man må ta, om man i det hele tatt ønsker å uttrykke seg om noe som helst. Enda verre enn det er å forklare seg selv, er det jo å forklare verden. Mange har prøvd, noe har blitt religion, noe har blitt historieskriving og kanskje enda mer har blitt politikk. Hva er for eksempel fortellingen om Norge? Vi er fredselskende, fiskespisende skigåere og bønder. Ja, det er vel mye sant i det? Men det føles vel neppe som hele sannheten. Særlig den delen med fredselskende og fredsmeglende har fått seg en liten bulk nå. Vår fortelling om oss selv som demokratiets og ytringsfrihetens forkjemper møter noe motbør. En ting er at de som føler seg krenket av vitsetegningene går til angrep på oss, både verbalt og verre. Det er nok bare en del av risikoen ved å ha ytringsfrihet. Dessuten har det faktisk ført til mer dialog mellom muslimer og nordmenn, enn vi noen gang har hatt.

Farligere er det, på mange måter, at enkelte forsøker å begrense vår ytringsfrihet innenfra, så å si. Når biskop Laila Riksaasen Dahl ber norske komikere begrense sin vitsing med kristendommen, senkes takhøyden så mye at vi alle kan ønske oss knebeskyttere. Det blir fullstendig baklengs i forhold til den pågående debatten. Problematikken er selvsagt vanskelig, vrien og kompleks. Men målet må vel være en større grad av toleranse, åpenhet, dialog og frihet? Da må vi kunne gå foran selv, så vi kan forsette på fortellingen om Norge som et land som jobber for demokrati, ytringsfrihet og toleranse.

2006-02-12T12:23:00.000-08:00

Norges første, og eneste, kvinnelige statsminister

Synes du tjuefem år er lenge? For tjuefem år siden var jeg 12 år, så de siste tjuefem åra dekker altså hele ungdomstida og hele voksenlivet mitt så langt. Så for meg er det ganske lenge. Tenker man på at Norgenasjonen fylte hundre år i fjor, så er tjuefem år en fjerdedel av Norges historie, det høres også ganske lenge ut. Men stort sett så er det i privat sammenheng, og ikke i historisk, at tjuefem år er lenge. I den store sammenhengen er jo tjuefem år forsvinnende lite. Men det er jo et halvrundt tall og et lite jubileum verdt. I år er det altså bare tjuefem år siden Gro Harlem Brundtland ble statsminister i Norge for første gang. Hun var Norges første kvinnelige statsminister og nummer fem i verden. Første statsministerjobb varte i ikke lenge, bare åtte måneder. I de tidlige åttiåra blåste høyrevinden kraftig. Men ved neste korsvei fikk hun sitte lenger i statsministerstolen. Det var også da hun ble kjent over hele verden, ikke bare som kvinnelig statsminister, men fordi hun dannet regjering der nesten halvparten av statsrådene var kvinner.

Som alle vet, så er Gro Harlem Brundtland utdannet lege. Det var som ung kvinnelig lege hun startet sitt store politiske engasjement, for kvinners rett til selvbestemt abort. Dette kvinnepolitiske engasjementet har fulgt henne videre i karrieren. I langt større grad enn de sine forgjengere, andre kvinnelige statsministere som Indira Gandhi og Margaret Thatcher, brukte Gro Harlem Brundtland sin posisjon til å kjempe for at kvinner skulle få de samme rettighetene som menn. Selv om vi som er gamle nok til det, aldri kommer helt til å glemme tv-debattene mellom Gro og Kåre, så er det nok andre ting ettertiden kommer til å huske henne for. For det er som Marie Simonsen, Dagbladet, skriver i sin kommentar til jubileet: "Kanskje er det nettopp hennes posisjon som førstekvinne og rollemodell for en hel generasjon kvinner, som har redusert hennes betydning i kritikernes øyne. Da ser man bort fra at likestilling alene er den mest gjennomgripende omveltningen i samfunnet de siste 30 åra; i lovverk, i velferdsordninger, i yrkeslivet og familielivet. De kostbare reformene skjedde i ei tid vi ikke hadde 1300 milliarder kroner på bok, men vi hadde Gro. Det er ingen politikere siden som har hatt en større visjon for det norske samfunn. Noen milliarder til kommunene, eller til skattelette, blir smått i forhold."

Hun var Norges første kvinnelige statsminister, men vi skal ikke glemme at hun fortsatt også er Norges eneste. Hun gikk foran og kanskje vil noen følge etter. Alle norske partier, unntatt Fremskrittspartiet, har hatt en eller flere kvinnelige ledere. Om noen få måneder får jo også Fremskrittspartiet sin første kvinnelige leder. Kanskje ville dette også skjedd uten Gro, men det bør vel være hevet over en hver tvil at hun fikk fart i denne prosessen? Tjuefem år er ikke lenge, men noen ganger kan det skje mye på den tiden.

2006-02-02T02:10:00.000-08:00

Tommelen opp for tommelen, igjen?

Tommelen var en gang en utrolig viktig legemsdel. Takket være tommelen kan vi gripe rundt ting. Det gjør det mye lettere å klatre, drikke, spise og både lage og bruke redskaper. Faktisk så er det tommelen og gripeevnen som skiller primatene fra de andre dyrene. Tommelen var altså et stort utviklingsmessig skritt framover. Så fort vi var i stand til å bruke redskaper, ble vi de andre dyrene overlegne. Vi hadde ikke de raskeste beina, skarpeste tennene eller klørne, men nå kunne vi lage oss det vi trengte – og vi kunne bruke det. Fantastisk. Og alt dette kan vi takke tommelen for. Ja, og også hjernen, selvsagt, den har vi jo litt hjelp av. Jeg har forsøkt å finne litt ut om tommelens historie, men det er ikke stort å finne. Noe vet en jo. Blant annet husker vi vel fra enten historietimene på skolen eller fra Astrix, at de romerske keiserne vendte tommelen opp eller ned for gladiatorene. Tommelen opp var bra, tommelen ned var den visse død. På samme måte viser vi jo fortsatt hva vi liker og ikke liker, uten samme dramatiske konsekvenser.

Men så skjedde det noe med den tykke, rare fingeren på siden av hånden. Vi glemte den litt, gjorde vi ikke? Når brukte du tommelen sist? Dårlig rykte har den også. To tomler, en på hver hånd, var et framskritt. Men ti tommeltotter skal det visstnok være helt ubrukelig å ha. For ikke å snakke om ti tusen tommeltotta, neggelsprett og Selbuvotta. Da kan det til og med gå galt med kjærligheten. Så både Halvdan Sivertsen og vi andre er enige om at tommelen ikke er så viktig lenger. Ja, den kan til og med komme i veien for både det ene og det andre. Enkelte ting må vi fortsatt gripe rundt, det er klart. Men i det daglige kommer tommelen for det meste i bakgrunnen. Som for eksempel når jeg sitter her og skriver dette. Alle fingrene har sitt å gjøre på tastaturet. Tommelen, stakkar, den får bare lov til å dunke på mellomromstasten. Dunk, dunk, dunk, som en ujevn og stakkato rytme. Men så er det jeg har gjort enkelte observasjoner blant den yngre garde. Kanskje er tommelen i ferd med å få sin renessanse? Tomlene flyr over tastaturet på mobiltelefonene når SMSer skal skrives, og tomlene er i flittig bruk når det spiles tv-spill. Plutselig har vi altså bruk for tommelen igjen. Om det er et like stort utviklingsmessig skritt som sist gang, skal jeg være forsiktig med å uttale meg om.

Et spenningsmoment nå er jo i hvilken grad tommelen kommer til å utvikle seg. For når vi tar i bruk kroppen, vil gjerne den bruken utvikle seg gjennom generasjoner. Men spørsmålet er jo om de effektive tommelbrukerne er attraktive partnere og noen vi ønsker å formere oss med. Er det å kunne bruke tomlene til SMS og tv-spill en ønsket egenskap? Kanskje vil man ikke ha en mann eller kone, som sitter opptatt med mobil, data og tv døgnet rundt?

2006-01-23T23:25:00.000-08:00

Er du jente, eller?

Tidene skifter og vinden blåser, for å parafrasere Bob Dylan, eller noe sånt. Men det finnes også visse ting som aldri forandrer seg. Kjønnsroller for eksempel, er visstnok ganske sementerte greier. Like fullt er det ganske så mange som snakker, og ikke minst skriver, om at mannsrollen er i stadig forandring. Den er visstnok under press også, og det er hardt å være mann. Derfor finnes det blant annet manneforskere, som forsker på hvordan det er å være mann. De finner sikkert ut mye, men forhåpentlig spør de ikke menn, for menn er så dårlige på å snakke. Spør jenter, de er opplært til å prate. Neida, jeg mener ikke å være frekk. Jeg har støtte i seriøs forskning. I en barnehage i Sverige filmet de i garderoben mens de hjalp barna i klærne. Samtalene de ansatte hadde med jentene forflyttet seg fra avdelingen og ut i garderoben. Guttene snakket de ikke med. Men de snakket til dem: Kle på deg!, Kom hit!, Fort deg! Gutta svarte sjølsagt også med kommandoer: Hjelp meg!, Lua! Ikke akkurat personlighetsutviklende og dype samtaler.

For det er jo sånn da, til tross for likestilling og bevisste foreldre, forskolelærere og lærere, så oppforer vi oss ikke likt mot gutter og jenter. Vi oppfordrer jenter til å sky konflikter og gutter til å konkurrere, for å si det svært så forenklet. Spør man små gutter hva det er å være gutt, svarer de at det er å ikke være jente. De definerer seg altså ved å nevne alt de ikke gjør som jenter gjør, leke med dukker, sitte stille, tegne osv. Gutter er ikke jenter, og de vet det. (Dette minner meg forresten om en av mine hjertesaker. Som alle vet, så klages det over at gutter ikke leser, og med lesing menes boklesing. Ja, men da bør man kanskje slutte å snakke om boklesing som jenteaktivitet, da? Gutter vil jo ikke gjøre jenteting.) Vi har hørt det lenge nå, ikke sant? Gutter maser og bråker, og får mest oppmerksomhet. Jenter er still og snille, og får være i fred. Er det ikke sånn i barnehagen, så blir det sånn i skolen. For det er jo ikke så nøye om det er positiv eller negativ oppmerksomhet. Alle forstår uansett hvem som er hovedperson. Så jenter ender opp med lite trening i å få respons på det de gjør. Gutta overvurder gjerne sine evner.

Gutter gjør ikke jenteting, sånn er det med den saken. Men dersom jenter gjør gutteting, blir det lagt merke til. Derfor heter det kvinnelig forfatter, jentefotball og jenteband, for eksempel. Det heter sikkert kvinnelig brannmann også. Men jeg har aldri hørt om guttegitarist, selv om guttemusikken visstnok finnes. Jentene inntar sjølsagt mannebastionen etter hvert, ofte i stillhet, noen ganger ved kvotering eller med masse bråk og ståk – de siste blir sjølsagt beskyldt for å være guttejenter. Ja, det er forskjell på gutter og jenter. De lærde strides om det er natur eller kultur, gener eller miljø. Spiller ingen (kjønns)rolle spør du meg. Noen som har vært kultur i tusener av år er så godt som natur.

2006-01-23T23:23:00.000-08:00

Snurr film

Husker du hva du så på barne-tv da du var liten? Er du på min alder, så kan jeg nok gjette det. Litt Leikestove, noe Romlingane, en dash Mr. Nelson og Pernille – for ikke å glemme Pompel og Pilt. Mye dukketeater, med andre ord. En barndom fylt med pedagogikk og absurditet. Noen ganger var det tegnefilm. Det var stor stas. Jeg kunne se på hva som helst bare det var tegnefilm. Nå kan de fleste unger her i landet se tegnefilm akkurat når de måtte ønske det. Da jeg var liten var det ikke sånn. Som sagt hendte det at dukkene tok en pause og vi fikk se noe animert, stort sett var det på julaften. Men noen kunne se tegnefilm hjemme, nesten når de ville. Ikke på tv, selvsagt. Nei, de hadde lerret til å spenne opp og filmfremvisere og Tom og Jerry på filmrull, og det hele var uten lyd. Så antagelig kunne de ikke se film når de ville, men bare når far i huset orket å finne frem alt. Men det var en sikker vinner i barneselskap, det er klart. Like stas er det ikke å vise film til sjuåringer i dag. De har sett film før. Men pølser vil de ha.

Nei, det er klart det har skjedd mye på barneunderholdningsfronten. Tv har jo for lenge siden blitt en fullstendig selvfølge. Det flimrer over skjermen døgnet rundt og det finnes egne barnekanaler. Det er noe på tv når de vil se på tv. Vi var fullstendig styrt av klokka. Barne-tv var barne-tv og det var en halvtime i døgnet. Til samme tid hver dag, unntatt hvis det var sport. Ikke kan jeg huske at det var noen annen sport enn langrenn heller, men det er et sidespor. Klokka seks var det vår lille halvtime, take it or leave it. Vi slukte alt rått og ukritisk. Heldigvis var vi under NRKs trygge beskyttelse. NRK vil oss ikke noe vondt, det var i hvert fall helt sant på syttitallet.

Var det formiddagssending så var det Trim for eldre, noe jeg gjerne så på når jeg lå syk hjemme fra skolen. Dessuten sluttet de å sende for kvelden mellom tjueto og tjuetre, så vi skulle komme oss i seng og være trøtte på jobb dagen etter. Slike hensyn tar ikke TV3. Barne-tv var selvsagt en del av storsamfunnets pedagogiske prosjekt. Vi måtte lære mye for ikke falle langt bak russerne, det var våpenkappløp og erobring av verdensrommet – må vite. Ja, antagelig var Leikestove et viktig våpen i den kalde krigen. Hva Mr. Nelson og Pernille skulle ruste oss for, føler jeg at er mer usikkert. Tilbudet nå har blitt alt for bredt til at NRK kan spille en så stor rolle i dag. Selvsagt er barne-tv et begrep dagens barn også har inne. Men det har ikke en like stor og tydelig oppdragende rolle, barn i dag vil nok ikke huske det de så på barne-tv. Verken Barnas Supershow eller Fritt Fram kommer til å bli en så tydelig referanse som Pompel og Pilt eller Vibeke Sæther er for oss, spår jeg. Dukkene har pensjonert seg, reparatørene kommer ikke tilbake.

2006-01-23T23:22:00.000-08:00

Jeg snører min sekk…

Vi nordmenn har alltid vært, som kjent, født med ski på beina. Som mødrene må ha grædt! Tar man med i betraktningen at det ikke var helt uvanlig å føde åtte – ti unger, blir det nesten ikke til å holde ut å tenke på. Det jeg ikke er helt sikker på, er om de også var født med staver? Jeg kommer i hvert fall verken langt eller fort fram uten staver. Selv om det nok kunne hjulpet de nyfødte på traven, så ble det jo enda verre for mødrene. Riktig nok var jo vintrene både snørikere, kaldere og lengre før, men mange ble vel likevel født mens solen skinte og det var bart på marken. Det må ha hemmet den grovmotoriske utviklingen noe kraftig å stampe rundt med ski på beina, ble de faktisk født med staver også, så gjorde nok ikke det underverker for finmotorikken heller. Lettere var det kanskje for de som var født på vinterstid og kunne nyttiggjøre seg disse redskapene fra første stund. Men like fullt må man vel lære å krabbe før man kan gå – selv gå på ski. Ugreit å krabbe med ski, det vet alle som har falt i bakken. Dessuten, ble man født med fullt utvokste ski, eller vokste skiene med barna? Slike ting er det nok dessverre ikke lett å få fullgode svar på. Ingen av min generasjon er født med ski på beina, i hvert fall som jeg vet om. Så sikker kunnskap fortaper seg nok bakover i historien. At dagens ungdommer skulle være født med ski på beina, er det vel de færreste som tror. De som har vært i nyhetsbildet nå rundt nyåret er helt klart født skiløse. Mange dro i hvert fall til skiparadiset Hemsedal uten ski. De dro visstnok kun for å feste, men kan det bli afterski uten ski først? Det kan kanskje by på problemer å finne ut hva som kom først av høna og egget, men hva som kommer først av skitur og afterski er rimelig uproblematisk å finne ut av.

Men Rune Gjeldnes er kanskje født med ski på beina? Han har i det minste hatt ski lenge på beina nå. Han er som kjent på vei over Antarktis og er nå den som har gått lengst alene på ski. Rune har nå gått snaut 3000 kilometer på ski, og han er ennå ikke framme – så bare det er sagt. Det er langt, og det er slikt som nesten bare nordmenn driver med. Selvfølgelig er det norskinger som har den forrige rekorden også. Men ski i seg selv er jo også et rimelig særnorsk fenomen. Det er ikke mange ord det norske språket har bidratt med til det internasjonale språksamfunnet, men ski er altså et av dem. Det betyr antagelig kløyvd stokk, som vi jo kjenner fra for eksempel skigard. Dessuten henger det også sammen med ordet skeid, som betyr noe sånt som; vei mellom åkrene på en gård eller veistykke en greier i ett uten å hvile. Men jeg regner med at Rune Gjeldnes må hvile i ny og ne. Selv har jeg hvilt skikkelig lenge nå. For dessverre har det jo blitt lang mellom snøvintrene her i Østfold. Vi kan snøre vår sekk, men det er sjeldent vi kan spenne våre ski.

2006-01-06T07:49:00.000-08:00

Ordet er ditt, for kun kroner fem

Demokratiets grunnstein er uten tvil ytringsfriheten. Der medborgerne kan si hva de mener om øvrigheten, både høyt og til hverandre, uten å være redd for represalier, får aldri myndighetene for mye makt. De, myndighetene altså, må forsøke å beholde befolkningens gunst. I London finnes det kjente Speaker’s Corner i Hyde Park. Siden 1872 har en mengde kjente og ukjente mennesker, som for eksempel Karl Marx og Georg Orwell, utrykt sine tanker og politiske ideer der. Enda flere har sikkert møtt opp for å underholdes, og eventuelt opplyses. Et slikt offisielt ytringspunkt har selvsagt gjort det mulig for myndighetene å forby offentlige ytringer andre steder, men det er en annen historie. At det likevel har en funksjon og fylle, viser de store oppmøtetallene. Mange briter er innom en gang eller to i løpet av året, andre er innom et par ganger i måneden, mens hundrevis trosser vær og vind uansett. Det er ingenting å få kjøpt, ingen musikk – bare mennesker som har noe de vil ha sagt. Dessuten kan de selvsagt si det helt gratis.

Mange mennesker har mye hjertet, det er klart. De færreste vil vel ha problemer med å tro at jeg er en av dem. Jeg har i mange år sittet i sofaen, ikke sammenhengende, og ropt mot teven. Dessverre har jeg aldri helt fått klarhet i om den flotte Elvis-historien er virkelig sann, men mange med meg har sikkert hatt lyst til å skyte teven. Særlig under noe opphetede debattprogram. Men ikke har jeg pistol og ikke har jeg råd. Så jeg fortsetter å snakke hissig til teven. I det siste er det riktig nok ikke deltakerne i panelet som forundrer og forarger meg mest. For med teknologien har framskrittet kommet også til teven, og debattprogrammene har selvsagt blitt interaktive. Dere har nok ikke unngått å legge merke til stripen med SMSer som ruller nederst på skjermen? Si din mening, kun fem kroner pr melding. Helt utrolig billig. Men uansett om det er billig, så er altså ikke ytringsfriheten gratis lenger. Kanskje er det greit nok. Folk har i hvert fall nok lyst til å spre sine meninger, til at de synes det er verdt å betale for det. Det er jo lang billigere enn å blåse teven til himmels.

Nå nettopp, på nyttårsnatta sendte nordmenn tjuefem millioner SMS. Det blir ganske mange pr innbygger. Da føles det litt trist å ikke ha fått noen. Trøsten blir jo da at man har lest noen av disse SMS-greiene på teve. For eksempel på nattsendinger med musikkvideoer i det ene hjørnet og god plass til SMSer på resten av skjermen, kun fem kroner pr melding. Ikke søren om jeg vi ha tjuefem millioner sånne inn på telefonen min. Ytringsfrihet betyr ikke nødvendigvis at man behøver å si hva som helst, bare fordi man kan. Speaker’s Corner høres ut som en artig plass, verdt et besøk når man er i London. Men jeg tror jeg vil spare femmeren min og forsette å skjelle ut teven.

Check me out!

2005-12-16T04:27:00.000-08:00

Hvilken dag er det i dag? Er det… ?

Julekalenderen er kanskje den fineste og greieste av alle kalendere. Enten det er en vanlig sjokoladekalender eller en mer luksuriøs pakkekalender. Uansett er den ganske oversiktelig, til tross for at det av og til kan være vrient å finne dagens luke, den er lett å forstå og den gir en belønning hver dag. Det samme kan jeg ikke si om min 7. sans. Dagene er lette å finne, det er så, men det er aldri noen sjokolader eller pakker i den – lite belønning å hente, altså. Det kunne kanskje blitt litt i overkant mye å drasse rundt på, også. Dessuten kan man kanskje påstå at lørdag og søndag er belønning nok i seg selv, fridager som de jo er? Den 7. sans fyller mange nyttige funksjoner, men den blir aldri så grei og vennelig som julekalenderen. Å telle seg ned eller fram til julaften er jo en hyggelig og forståelig ting, en sjokoladebit om dagen inntil den store dagen er der. Det gir, i tillegg til de før nevnte belønningene, svært lite rom for forvirring. Akkurat det siste gjelder også for min 7. sans, eller i det minste er intensjonen at den skal snevre inn rommet for forvirring. En grunn til at det stort sett går greit, så lenge jeg er noenlunde våken når jeg noterer ned en avtale, er de fleste rundt meg er enige om datoer og dager. Ikke enige om når det passer, men at mandag er mandag og at desember er desember.
Det er for eksempel veldig sjelden det er nødvendig å bli enige om hva som er ukas første dag, før man lager en avtale. Men det vet vi jo det har vært, og vel er, en del uenighet om. Men hvorfor mandag eller søndag? Tenk så fint det kunne være om uka begynte på onsdag, da ble det jo helg nesten med en gang. Ja, ja, nei, nei. Man kan selvsagt ikke drive med å tulle sånn med kalenderen, da blir det jo bare krøll. Bare tenk på hvor forvirrende det kan virke når man bytter tidssone, bare noen få timer kan være nok til å komme ganske i ulage. Tenk så i ulage de må ha blitt i 1582, når pave Gregory XIII fjernet en uke fra den kalenderen folk hadde vært vant til side år 45 før Kristus. Han bestemte at dagen etter 4. oktober skulle være 15. oktober. Ganske mange ble sure og mente de tapte lønn. Som ikke det skulle være nok, flyttet han hele nyttårsfeiringa. Plutselig skulle ikke det nye året begynne 25. mars lenger, men på 1. januar. Det må det ha vært vrient å forholde seg til.
Engelskmennene, som jo ikke forholdt seg til pavedømmet, innførte derfor ikke den nye kalenderen før i 1751. Så de hang ti dager etter de katolske statene i Europa, snakk om jet lag. Det kan ikke ha vært enkelt for en sjømann, som pendla jevnlig over kanalen, å føre dagbok. Faktisk kunne de få pepper for ikke å be på søndager, for eksempel, men det var det nok ikke bare moro å holde styr på. Da hadde de nok satt stor pris på å få en enkel og grei sjokoladekalender til å hjelpe og trøste seg med.

2005-12-16T04:26:00.000-08:00

Hva skal du bli når du blir stor?

Hvordan blir vi tilslutt de vi er? Svarene er mange og varierte, det som ikke skyldes arv, skyldes antagelig miljø. Arv er arv, og det er lite vi kan gjøre med. Eplet faller, som kjent, ikke så langt fra stammen – men du verden så langt det kan trille. Så det er utvilsomt at vi lar oss forme mye av miljøet. Men hva er nå dette miljøet? Jo, det er selvsagt folk rundt oss, de folka vi kjenner, bryr oss om og ser opp til. Dessuten er det de rundt oss som ønsker å overføre sine idealer på oss. Først og fremst dreier det seg nok om familien, det vi ikke arver fra dem får vi altså inn andre veier. Men det kan også være naboer, lærere og ikke minst venner. Sånn har det jo liksom alltid vært. Vi har lært våre idealer fra våre nærmeste. Døtre ble som sine mødre og sønner ble det samme som sine fedre. Likte man ikke den muligheten, dro man til sjøs. Jentene hadde ikke så mange valg. Ville man absolutt se opp til noen utenfor familien, så var det ikke heller så mange valg. Det var selvsagt Jesus, og for katolikkene også helgener. Var man mindre fredsommelig fantes det krigsmenn og konger man kunne se opp til.
Alt det har forandret seg drastisk. Til tross for at vi har gått fra storfamilie til kjernefamilie, så forholder vi oss nok til langt flere i oppvekstårene, enn våre forfedre. Ikke bare forholder vi oss til mange flere, men vi forholder oss også til mange vi aldri møter i virkeligheten. Det er noe som jeg vil anta er rimelig nytt i menneskehetens historie. Det er klart at vi alltid har hørt historier om kjente personligheter, enten de hørte til hoffet eller nabolandsbyen. Fortellinger og eventyr har også blitt fortalt, det er klart. Antagelig har vi aldri brukt så mye tid på fiksjon som vi gjør nå, med tv-serier, bøker, tegneserier og filmer. Men fiksjoner er jo en ting, noe annet er jo alle de forbildene vi skaffer oss uten å treffe dem. Elvis Presley var jo blant de aller første svære idolene. På femtitallet fikk vi de første ungdommene, og med dem fikk vi den første ungdomsmusikken – altså rock n’ roll. Da besvimte jenter bare de så den kjekke og hoftesvingende smørsangeren på tv. Gutta, de som ikke besvimte, bestemte seg for å bli rockestjerner istedenfor å følge i fars fotspor. Så det er sikkert godt for både variasjonen, og samfunnsutviklingen, at ungdommen søker ut over den nære familien etter forbilder.
Vi trenger forbilder for å "finne oss sjæl" og for å bli oss selv. Er man skrivelysten ser man kanskje opp til forfattere og er man musikkinteressert ser man opp til popstjerner. Først prøver man kanskje å ligne mest mulig på idolet sitt, sånn som alle ungjentene som så ut som Madonna på åttitallet. Siden prøver man nok å forme seg selv også i kontrast til tidligere forbilder. Seg selv blir man kanskje ikke fullt ut før man har klart å skjule sine forbilder?

2005-12-04T11:09:00.000-08:00

JONNY BERNANDER VIL UTRYDDE POESIEN!

HAN KUTTER UT PROGRAMMET "POESITID" PÅ P-2.

SEND DIN PROTEST TIL:

John Gordon Bernander

Topdalsvegen 82

4656 HAMRESANDEN

VI MÅ STÅ PÅ FOR POESIEN.FOLKENS!

(TIPSET ER STJÅLET I BESTE MENING

FRA:RAGNAR HOVLANDS SPALTE I AVISA DAG OG TID)

2005-12-04T11:08:00.000-08:00

Avslørende hyllemeter

Mine beste venner vender meg ryggen, de står i bokhylla. Jeg husker ikke helt hvor jeg har hørt det, men det høres ut som en smarting har sagt det. En som leser mye bøker bør det i hvert fall være. Men det høres kanskje litt trist ut, også. Ikke det der med at de vender han ryggen, det er jo bare noe som er fikst sagt. Jeg synes jo ikke at det er trist å lese mye, heller – men å ha bøker som bestevenner høres trist ut. Bøker er jo bare noe som er kokt sammen av mennesker, og stort sett handler de om mellommenneskelige relasjoner. Ja, ikke bare stort sett, kanskje, men rett og slett utelukkende? Så sånn sett blir jo bøker bare et substitutt for virkelige relasjoner. Nåja, mange har jo et forhold til bøkene sine og plasserer dem på hedersplass i stua. Nå er vi jo så vant til å se mer eller mindre fulle bokhyller i stuene rundt omkring, men hvem kom på det? Er det virkelig den beste løsningen? Hvorfor er det bare bøker som får en slik plassering? Mange kvinner er jo knyttet til klærne sine, uten å ha garderoben i stua av den grunn.

Forståelig nok. For man vil jo ikke avsløre møllkulelukt, klær i feil størrelse eller dumme kjøp for gud og hvermann. Det ville være alt for avslørende, ikke sant? Så hvorfor er vi så villige til å avsløre oss selv når det gjelder bokinnkjøp. For alle har vi gjort dumme bokkjøp, særlig på salg. For ikke å snakke om alle bokklubbøkene vi glemte å avbestille. Dessuten viser jo hvilke bøker vi har fremme, hvilke bøker vi ikke har lest. Vi har mange som går rett til bokhylla når vi er på besøk. Antagelig er det for å sjekke om vi har noenlunde de samme referanserammene, men sikkert også for å finne ut noe mer om hva salgs menneske vi er på besøk hos. Det er vel derfor vi har bøker framme også, for å fortelle noe om oss selv. Kanskje det er et snev av selvskryt over det. Den norrøne dikterguden het jo, som kjent, Brage, og det r derfra det engelske uttrykket ’to brag’ (altså å skryte) kommer fra. Dessuten er det vel ingen som kan påstå at en smekkfull bokhylle er et bra innredningstips.

Skryt eller snerten innredning, uansett melder det seg et behov for et organiseringssystem. Tar man det helt ut på innredningssiden kan man sortere etter farger, jeg har sett det gjort – helt sant. Det er kanskje ikke det beste systemet for å finne fort fram, det blir jo heller ikke brukt av bibliotekene. Alfabetet er jo rimelig greit som utgangspunkt, det samme er kanskje sjanger. Men bøker er jo ikke mye verdt om de ikke blir lest, det er jo liksom deres liv. Bokhyller har en tendens til å bli støvsamlende gravkammer. Cornelis Vreeswijk løste det ved å gi bort alle bøker straks de var lest. En som fikk en nederlandsk bok lurte på hva han skulle med den, han som ikke kunne språket. ”Kanske du lär dig”, svarte Vreeswijk. Det er jo absolutt en måte å løse plassmangel på.

2005-11-23T06:04:00.000-08:00

Hurra for Norge, 17. mai og olje

Når verden og vår virkelighet forandrer seg – så forandrer også språket seg. Vi trenger nye ord og uttrykk for å beskrive det som har blitt vår nye hverdag. En slik språklig nyvinning er uttrykket "våre nye landsmenn", et uttrykk som halter litt. For ofte blir det vel brukt en smule nedsettende? Det ligger en liten undertone av at de nye ikke er helt fullverdige landsmenn, ikke på samme måte som våre landsmenn på havet, som kongen sender varme tanker til på nyttårsaften, i hvert fall. Av utenlandsk opprinnelse er det sjelden noen fordel å være her til lands. Det til tross for at vår egen konge er tredje generasjons innvandrer. Nok en språklig merksnodighet. For innvandrer er greit, da har man vandret inn fra et annet land og hit til oss. Men både annen og tredje generasjon er jo født her. Det er klart, det beskriver jo at familien er noenlunde ny i landet, men hvor lenge skal man telle? Femte, sjette eller tiende? En eller annen gang blir det jo veldig dumt. Han er hundre og niende generasjons innvandrer, liksom.
For når blir man helt norsk, egentlig? Hva skal til for å være norsk? Handler det om å ha bunad, like lutefisk og smalahoved ligger jeg innmari dårlig an. På det annen side, så er det vel Grandiosa som er nasjonalretten. Uten at det hjelper meg så mye. Jeg er usikker på hva en italiener ville sagt om Grandiosa’en vår, men pizza er det jo, okke som. Det er jo ikke typisk norsk i utgangspunket – pizza, altså. Men det er en innvandrerrett vi har annektert til det fulle, på linje med hamburger og muligens følger kebab hakk i hæl. Kokekaffe er erstattet med cappuccino og latte, vi feirer Halloween og vi snakker engelsk helt ubesværet. Ja, men vi føler oss norske, gjør vi ikke? Til og med erkenorske og vikingætta. Vi snakker om det typisk norske, som om vi visste hva det er. Uansett hva det er, så er vi jo stolte av det. Brunost og lusekofte, ostehøvel og binders. Men hvordan behandler vi store nordmenn? Ibsenhuset er et parkeringshus og Knut Hamsun er nazist. Ingen vet hvordan Munch uttales eller hvor Skrik er.
Norge er pur ungt, som alle vet feirer vi kun hundre år som nasjon i år. Selvsagt har landet lagt der lengre enn som så. Folk har det visstnok bodd her også. Men de snakket dansk, og før det var norrønt – og det snakket de over hele Norden. Så språket er nytt også, nåja – det er til dels bare dansk med aksent. Det meste av det vi kaller norsk er vel noe vi har lånt eller raska med oss på utenlandsturer. Da som nå, ikke sant? For det er jo som Peer Gynt svarte på spørsmålet: "De er jo norsk?". For hva svarer da vår nasjonalhelt, erkenordmannen? "Af fødsel, ja!", før han ramser opp alt hva han har lært og fått fra andre nasjoner. Det kan vi nok alle gjøre, enten vi er andre eller hundre og niende generasjons innvandrer.

2005-11-23T06:03:00.000-08:00

Mann for sin hatt

Klær skaper mannen, heter det. Kanskje er det sant. Selv er jeg som skapt for utvaska olabukser og en gammal Motörhead t-skjorte, i hvert fall. Jeg vet ikke om uttrykket er gammelt, mye var jo annerledes før i tiden. For nå er det vel mer riktig å si at klær skaper kvinnen? Det er i hvert fall uten tvil kvinner som bruker mest tid, penger og tankevirksomhet på klær. Selv ønsker jeg å tenke minst mulig på garderoben min. Et besøk i klesbutikken blir, for min del, mer vellykket jo kortere det er. Det er en helt umulig tanke å ta en tur innom bare for å kikke og prøve litt, uten å ha noe reelt ønske om å kjøpe noe. Men uttrykket om at klær skaper mannen er nok mer kjønnsnøytralt enn man først tenker seg. For det dreier seg vel mer om det som er hele konseptet bak en rekke kvinnemagasiners bli-ny-artikler. Nesten hvem som helst kan se ut som hva som helst, bare man blir kledd opp eller kledd ut. For det vet vi jo alle, at det går an å kle seg om, om man ønsker å gjøre inntrykk. Vi kler oss pent før et jobbintervju og tar på oss en gammal band t-skjorte før vi går på konsert. Vi kler oss som den vi vil være, både til hverdags og fest. Sånn er det bare, vi gjør det alle som en. Det til tross for om at vi alle kan enes om at det er det indre som teller. Ja, for det sies både titt og ofte; det er det indre som teller. Men likevel er jeg ikke helt sikker på om John Lennon hadde fått platekontrakt i dag.
Selvfølgelig er teller det indre, intelligens og godhet blir verdsatt. Men det blir kanskje ikke alltid mer verdsatt enn et flott utseende? For det sies vel oftere om menn at de ligner en gresk gud, enn at de minner om en gresk filosof? Når fikk du sist et kompliment, enten du er mann eller kvinne, for at du har skaffet deg ny kunnskap? Nei, det er nok ikke så vanlig som å kompliment for ny sveis. Utseende teller og det er gjennom klær, og eventuell sminke, vi presenterer oss selv for omverdenen. Vi markerer oss, rett og slett, både som den vi er og hvem vi ønsker å tilhøre. Skottene, for eksempel, viser med mønsteret på kilten hvilken klan de tilhører, hippier har håret langt og pønkere har håret rett opp. Slik viser vi vår stammetilhørighet, samtidig som det er en salgs kontaktannonse. Sånn ser jeg ut, og jeg søker likesinnede. Klær handler om identitet og det er gjerne i ungdomstiden det betyr mest, vi vil skape oss selv. Store forbilders klesvalg gjenspeiler seg gjerne raskt i ungdomskulturen. Når jeg var seksten, så mange jenter ut som Madonna – de forsøkte i hvert fall. Når gutter sminker seg og bruker store, men falske, diamanter i ørene er det visstnok David Beckham som har skylda. Men så gror vi til og tar det hele med noe mer ro, plutselig går vi i dress og synes det er helt fint, selv om vi ser ut som alle andre med dress. Klær skaper mannen, men bare dersom man er mann for sin hatt.

2005-11-23T06:01:00.000-08:00

Derfor er det alvor i vår lek i dag

Livet er en lek, sier vi når vi er i medvind og ting går oss godt. I motsatte tilfeller kan vi snakke om at livet er en jobb og at nå sliter vi. Eller vi kan si at nå går arbeidet som en lek. Med andre ord setter vi mennesker, tilsynelatende, mer pris på lek enn arbeid. Noe har til og med gått så langt som til å kalle oss Homo Ludens, det lekende menneske. Det er nok mye sant i det, for det finnes nesten ikke måte på hva vi kan finne på. Vi samler på mer eller mindre unyttige ting, lightere eller vinylplater, unyttigheten kommer så absolutt an på øyet som ser. Noen snekrer, dreier og skrur sammen skrap og løse deler til dyreimitasjoner. Andre lager en kopi av dansebandet Vikingarna i trolldeig – i full størrelse. Utvilsomt morsomt, men ikke særlig nyttig. Så det er nok mest den lekne siden ved menneskesinnet som kommer til syne. I hvert fall mer enn den arbeidsomme, selv om det ligger masse innsats og arbeid bak. Slike, og lignende, prosjekter er overskuddsfenomen – vil jeg tro. For sånn blir det jo ofte etter hvert som vi gror til, at leken er manifestert overskudd. I det minste den type lek og kreativitet som vi for eksempel ser hver fredag på Norge Rundt.
For vi vokser fra leken. Kanskje det er derfor vi ikke alltid forstår alvoret i barns lek? For det er kanskje ikke sånn at vi virkelig foretrekker lek framfor arbeid. I hvert fall er det arbeid som blir verdsatt. Det er arbeidet som adler mannen, som vi alle vet. Skal man opp og fram her i verden må man jobbe, gjerne døgnet rundt. Da blir det ikke mye rom for lek og moro. Arbeid er seriøst og målrettet, lek er tøv og omveier. Så det er lett å tenke at det ene er mer viktig enn det andre. Rette vinkler og linjer virker ofte mer formålstjenelig. Ikke noe slinger i valsen, liksom. Lek er greit, men bare som en forberedelse til det virkelige livet. Derfor er det alvor i vår lek i dag. Vi bare varmer opp til voksenlivet. Det gjelder å være godt forberedt, det er klart. Kanskje det er derfor det finnes så mye krigsleker til guttene, og pynte- og sminkedukker til jentene? Da slipper de jo å bli så overrasket når de trer inn i voksenlivet.
Men så har vi jo også en helt annen side av saken. Nemmelig dem som har gjort leken til alvor. For det finnes jo kreative yrker. Så kan man ta moroa ut av det. Ta for eksempel en regissør som setter opp et en komedie av den dritmorsomme Shakespeare. Han har det nok ikke så artig under prøveperioden. Nei, han går nok rundt og har problemer med sine fortolkningsovergrep og med skuespillerne. Skuespillerne, på sin side, sliter med rollefigurer, undertekster og scenografien. Arbeid, smerte og svette skal til for å skape resultater. For man fortjener ikke det man har kommet lett til. Sånn er det nå engang bare med den saken. Det skal ikke være lett, sier vi og sukker i enighet.

2005-11-04T03:37:00.000-08:00

Den som bare var ei ku i den grønne eng

"Det er ikke alltid gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet." Jeg tror det er omtrent sånn ordtaket lyder. Det er i hvert fall riktig nok, men, som det er med så mye annet, finnes det nok et utall varianter – så jeg kan vel kalle dette en lokal sådan. Av en eller annen grunn ser jeg for meg kuer i fullt drøvtygg. Som kikker over gjerdet, og tenker hm, kanskje jeg skulle tatt en nærmere kikk. Hvorfor jeg tenker på kuer er meg et lite mysterium. For det får det jo nesten til å virke som om jeg aldri har sett en levende ku ute i friluft før. Men det har jeg. Flere ganger. Jeg har ikke akkurat sittet på gjerdet og glodd på kuer, men jeg har observert dem. De kikker ikke over gjerdet og lengter etter grønnere gress. Nei, de tygger og koser seg, tar et lite skritt til siden og gomler videre på det nærmeste gresset. Så jeg tenker på kuer, og vet det er feil. De som en gang i Gamle Dager fant på utrykket, tenkte nok heller ikke på kuer. For det er jo vi mennesker som kaster lange blikk, ikke sant? Hvor som helst, bortsett fra her og her er der jeg må være.

For vi lengter til andre steder eller etter at ting skal være bare litt annerledes. Bare jeg for gjort det, bare jeg hadde det eller det – da, ja da, skulle alt vært så mye bedre, tenker vi. Selvsagt kan det være sant iblant, men like ofte er det ikke sånn. Gresset er ikke alltid grønnere, himmelen ikke alltid blåere et annet sted. Dette vet vi, likevel går vi ofte med en liten uro inne i oss, kunne jeg hatt det bedre, går jeg glipp av noe? Akkurat denne nagende uroen er det mye av reklamen som retter seg mot. Hadde ikke livet ditt vært bedre med en ny bil? Ny nese? Nytt kjøkken? Nye klær? Du er ikke helt på topp, og det kan bli bedre, sier reklamen – og det er lett å tro på. Raske svar finnes, virker det som. Slå på tv og se ekstrem oppussing, ekstrem make-over og ekstrem barneoppdragelse. Ja, du er ikke bra nok, du holder ikke mål og du vet det. Gresset er grønnere et annet sted. Selv om du ikke er ei ku. Eller rettere sagt, fordi du ikke er ei ku.
Det er slitsomt å være menneske, den som bare var ei ku, kan vi tenke. Forhåpentligvis ikke eid av en sånn utro eier som Per Spellemann. Han vet jo ikke om han vil ha fele eller ku. Antagelig er det ikke så fett å være sånn der moderne ku heller, en som må stå på bås året rundt. Da er jo ikke gresset grønt noe sted, antar jeg. Nei, kanskje en bare skulle være fornøyd sånn som det er. For det er jo unektelig sånn at dersom gresset skulle være grønnere på den andre siden av gjerdet, så er det jo grønnere der man kom fra straks man har hoppet over. Da er man jo like langt, og må hoppe tilbake igjen. Men hva skjer da? Ikke særlig annet enn at man har gode muligheter for trim. Har du noen gang sett ei ku hoppe over et gjerde? Nei, det er nok et sjeldent og uelegant syn.

2005-10-31T00:55:00.000-08:00

SISTE NYTT!
Siste nytt; HARDCORE POESI nå anbefalt på URØRT.
Sjekk dette, folkens...

2005-10-31T00:53:00.000-08:00

Knask eller knep? Nytt eller gammelt?

Skikker kommer og skikker går. Noen er kortlivet, og atter andre har røtter langt tilbake i tid. Kalenderen er full av merkedager, både offentlige og private. Vi har ikke problemer med å skille mellom de private og de offentlige, men kanskje blir det litt mer diffust mellom offentlige fridager og helligdager? Ofte er de jo sammenfallede, for å si det på den måten. Men helligdager har med religion å gjøre, derfor er de hellige, liksom. Offentlige fridager er de ikke kirkelige fridagene, sånn som 1. mai for eksempel. Egentlig er det vel kanskje ikke så nøye med å skille disse dagene fra hverandre? Bare en har fri, så er det vel greit? Så enkelt var det ikke i gode, gamle Tudor-England og der omkring. De skiftet mellom katolisisme og protestantisme like ofte som de skiftet konger og dronninger – om ikke oftere. Da gjaldt å ikke blande helligdager og bli tatt for å ikke tilhøre den gjeldende –isme. På toppen av det hele innførte Elizabeth noen sekulære fridager for å feire seg selv. Helt uhørt, mente de fleste. Særlig så lenge det var straffbart å ikke feire, eller feire feil dag.

Nå er det vel sjelden vi våkner om morgenen og må spørre oss selv om det er en helligdag. Dagene i almanakken ligger der, sånn mer eller mindre fast, uten at vi behøver å tenke noe særlig mer over det. Skulle vi bomme, så er straffen fraværende også. Ingen fare, altså. Men alle som har vært innom et kjøpesenter de siste dagene, har vel merket at det er alt annet enn farefritt. Overalt er det hodeskaller, heksehatter, edderkopper og bloddryppende økser. Ekkelt og skummelt, ikke sant? Men alt er egentlig bare for at vi skal få nok en anledning til å gi smårollingene våre godteri. Halloween, heter det. Ja, vi har fått en ny skikk til landet. Verken helligdag eller offentlig fridag – ennå. Faktisk så er det ikke en ny skikk, heller. Vi forbinder vel Halloween først og fremst med Amerika og en slags karneval. Men utgangspunktet er noe mer kristelig enn som så.

Den kristne helligdagen allehelgensdag, på engelsk All Hollows Day, er 1. november, så da blir altså All Hallows Eve (dratt sammen blir det Halloween) 31. oktober. Allehelgensdag er en stor helligdag i katolske land, og dagen var også helligdag i Norge frem til 1771. Utgangspunktet for godteritigging ved dørene, er antagelig den gamle katolske skikken med sjelekaker. Unge mennesker gikk fra dør til dør, og til gjengjeld for kakene skulle de be for husets sjeler. Amerikansk ungdom pleide å gå helt bananas på Halloween, på trettitallet ble folk lei av ungestreker, og amerikanske husmødrene begynte å invitere ungene inn på godteri og forsøkte å gjette hvem som var bak maskene. Det var vellykket, kan man vel trygt si. Som Lois Hudson sa det: "They sold their rights to rebellion for some sugar in expensive wrapping.”

2005-10-20T02:06:00.000-07:00

Hardcore Poesi
Diktet, etter Charles Bukowskis: The Poem

2005-10-20T01:52:00.000-07:00

Ingen monstre under senga mer

Hva er det som er meningen med livet? Se det, det er et spørsmål med et hav av forskjellige mulige (og umulige) svar. Det er kulturbetinget og selvfølgelig også styrt av hvilken religion man tilhører eller ikke tilhører. I vår tid er det vel også et mer individuelt spørsmål, enn det har vært tidligere i historien. Vi kan shoppe meninger fra hvor vil og sette sammen hummer og kanari til vår helt egen personlige livsanskuelse. Men en ting har vi felles fra vi spretter ut i verden, kanskje var sprette et dårlig valgt ord – men dere skjønner sikkert hva jeg mener, og det er at vi prøver å forstå og gi det skapte mening. Fra vi først slår øynene opp og ser oss omkring, så prøver vi å forstå det vi ser. Ja, ikke bare det vi hører, men alt vi sanser rundt oss. Hva er det der?, tenker vi. Det vil si, vi tenker jo ikke til å begynne med, da. Men det gjør vi til gangs etter hvert. Da blir det jo mye enklere å forstå det vi opplever, når vi begynner å tenke eller i det minste får et språk å tenke med. For etter hvert som vi kan legge opplevelse til opplevelse blir det lettere å se en mening. Vi ser at ting danner mønster og vi får tankeskjemaer å putte det inn i. Men det gjør kanskje også at vi stivner i formen og ikke ser på ting med friske øyne.

For det er vel en ting som absolutt kjennetegner de første forsøkene med å forstå livet, universet og alle ting – det at vi ser på det med friske øyne. Selv husker jeg veldig godt at jeg lenge trodde trærne skapte vind ved å vifte med grenene. For det ser jo litt sånn ut, det tok litt tid før jeg skjønte at jeg rota litt med årsak og virkning. Akkurat det med årsak og virkning er vel også litt rotet til for han som trodde at det er en magisk ingrediens i bursdagskaker som gjør deg ett år eldre, og at det er derfor vi må spise dem. Det er vår begrensede kunnskap som gjør at vi forsøker å grave oss til Kina. Når sant skal sies, så er geografi fortsatt ikke min sterkeste side, men det tok en stund for jeg oppfattet at Kina lå på andre siden av jorda. Jeg trodde rett og slett det var et fantastisk, sted fullt av skatter, der nede under sandkassa et sted. Antagelig har vi alle lidd at noen vrangforestillinger som vi får korrigert med årene. Vi forstår at voksne også har vært barn, og at mormor var ikke født gammel. Like plutselig en dag er det ingen monstre under senga mer.

Det er klart mye blir tryggere da, og søvnen blir kanskje roligere. Men det er fort gjort å tro at man vet det man trenger å vite. Dagene går og man blir sjeldent utfordret på sine forestillinger. Vi lar oss kanskje ikke like lett forbløffe heller, og det er kanskje det tristeste. For verden blir et litt kjedeligere sted når vi nå har fått den forklart. Men selv om det nok ofte er slik at det er nå vi har rett, behøver ikke nødvendigvis bety at vi vet best.

2005-10-20T01:50:00.000-07:00

Jeg gikk en tur på stien

Det er ofte de utroligste ting man kan få å lese når man tar seg en liten tur ut på internettet. Selv er jeg ikke noen utprega nettbruker, men som det har blitt for de fleste av oss, har nettet også blitt en del av hverdagen min. Knapt en dag år uten at jeg surfer litt rundt. Enskjønt surfe, jeg stiller meg noe tvilende til at det er en dekkende betegnelse. Med surfe forstår jeg en glidende og rask manøver. Slik er det ikke når jeg er på nett. Det blir rykkende, hoppende og hit og dit. Omtrent som den tyske mannen, fra Recklinghausen, jeg leste om her en dag, som løp naken rundt i skogen og hoppet og bjeffet mot trærne. Slik oppførsel er selvsagt ikke helt vanlig og han ble tatt av politiet. Selv forklarte han sin noe snodige oppførsel med at den virket så beroligende. Han var ikke lenger så aggressiv mot kona. Dessuten gjorde han det på råd fra ekteskapsrådgiveren sin. Noe som gjør denne drøye historien litt mer usannsynelig. Det hadde faktisk reddet ekteskapet hans, sa han. Hvor ekteskapsrådgiveren fikk den spesielle ideen sin fra, forteller ikke historien noe om. Men som man bjeffer i skogen får man ro?

Jeg vet dessverre alt for lite om den gjengse tyskers turvaner, kanskje går de på tur omtrent sånn som oss nordmenn. Vi liker jo å fremstille oss som et folk på evig tur. Vi har tursekken alltid pakket, med appelsin, kjeks, sjokolade og kakao. Det er liksom sånn med oss at vi har turgåingen i blodet. De som bor i den kuperte delen av Norge går tur til nærmeste topp, eller noen ganger til en topp som ligger lenger bort. Her nede i flatbygdene går vi på tur litt sånn rundt om kring, tar pause når det passer, før vi vender nesa hjemover igjen. Det finnes sikkert flere måter enn oppoverturen og rundtomkringturen å gå norsk tur på, det er klart. For eksempel har vi jo bærtur. Men som sagt, jeg vet fryktelig lite om tyske turvaner. Det til tross, så tar jeg det for gitt at den bjeffende mannen var et unntak. De som går på tur gjør det nok mye likt de nordmenn som går på tur. Men en ting gjorde han jo på en måte riktig. Mange har nok opplevd skogens terapeutiske virkning, selv om de ikke har gått like drastisk til verks som vår tyske venn.

For de aller fleste er det nok mer i stil med; jeg gikk en tur på stien og følte skogens ro. Helt til en eller annen gjøk bryter stillheten. Da går det fra å være terapi til å bli helt ko-ko. Faktisk blir det helt ko-ko ko-ko ko-ko korokkoko. Det kan fort bli litt masete med alle småfuglene når man søker til skogens ro. Jeg våknet en søndagsmorgen etter en lørdagsnatt, det gikk en spurv på tunet og trampet som besatt – som det heter i rimet. Men like fullt så er det nok ganske mye mindre masete enn en naken og bjeffende tysker. Han skulle nok beholdt klærne på og holdt seg på stien. Skjønt han jo dro ut på tur for ikke å bli sur.

2005-10-09T11:13:00.000-07:00

Det regner i dag

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær. Sånn kan man si det, det er klart og det høres enkelt og greit ut. Men som med enhver annen sannhet, så er dette en sannhet med modifikasjoner. For det hjelper lite hva slags klær man har om naturkreftene virkelig setter inn. Akkurat det er jo noe vi har sett en rekke eksempler på i det siste. Snakker vi virkelig dårlig vær hjelper det ikke hva man klær seg i. Antagelig har det alltid vært dårlig vær. Ja, ikke hele tiden, selvsagt, men til alle tider. Jeg er langt fra sikker på at været har blitt verre med åra. Det som er nytt, er at vi får vite – til minste detalj, fra time til time – det som skjer langt borte fra oss. Verden har blitt mindre og vi får vite mer. En ting som i hvert fall er sikkert er at det finnes dårlig vær. Så dårlig at det ikke finnes gode nok klær, uansett. Antagelig er det lille rimet bare ment for å narre barn ut i litt regnvær. Frisk luft er sunt, året rundt – ikke sant?

Men selv husker jeg godt hvordan det var når man først ble trædd på tjukke ullklær, før regndressen ble trukket over der igjen. Det var faktisk ikke bare artig. Verst var det selvsagt tidelig på høsten, når man fortsatt måtte bruke forrige sesongs dress. Endelig påkledd, veldig stramt, og klar til å gå ut, men det var helt umulig å få armene inntil kroppen. Man blir jo også så veldig varm fordi det tar så lang tid, at man lenge har på seg alt for mye klær til å være inne i. Så stabbet man av gårde svett, med litt stive knær og armene rett ut – som et annet forblåst fugleskremsel. Godt å komme ut en tur, men som alle vet, er det en naturlov å bli tissetrengt straks man er ferdig påkledd. Så var det av med alt igjen. Ekstra strevsomt var det med den strikken som festes under støvelen. Nå var den jo også våt, sandete og kald. Alt måtte av, så klart. For dette var tette klær, ingen dråper kommer inn og det er neste klin umulig å slippe noen dråper ut. Så var det endelig overstått og samme prosedyre måtte gjentas. På med ull og gummi, ut av døra og stabbe, stabbe. Jeg vet hvordan Michelin-mannen føler seg.

Men det er jo godt å komme seg ut, når alle påkledningsstrabasene er overvunnet. Ut på tur – aldri sur. Alt vannet åpner jo for en rekke muligheter, diker og demninger kan bygges og barkbåter sjøsettes. For ikke å snakke om at pytter skal trampes og hoppes i. Kanskje ble det også litt ’singing in the rain’. Hele verden blir annerledes når alle sluser er åpne og det bare pøser ned. Det er som om man blir plassert inne i en boble – eller burde jeg kanskje si dråpe? Regnet plasker mot det vanntette stoffet og vannet spretter fra bakken. Det blir liksom stille, en tung stillhet, alt vi hører er regnet. Himmelen har stillet sin harpe på skrå mot jorden, som Rolf Jacobsen skrev det.

2005-10-05T07:34:00.000-07:00

HARDCORE POESI

Hei! Du kan nå laste ned noen eksempler på Hardcore Poesi helt gratis her. Vi har nå i september spilt inn noen spor hjemme hos Martin. Noen er lagt ut på http://www.lydparken.com/ og du finner dem enten ved å gå dit og søke etter Hardcore Poesi, eller ved å trykke HER. Last ned og nyt. Husk; poesi er ikke for pingler!!!
Dette er vår anbefalte rekkefølge:
1. Diktet
[Charles Bukowski]
2. Snu dere bort. -Tenk på noe annet!
[Rolf Jacobsen]
3. Den flotte debatten om å greie seg i verden
[Frank Stubb Micaelsen]
4. (Fra) En nåde uten mål
[Torgeir Schjerven]
5. Märk hur vår skugga
[C. M. Bellman]
6. Fjellboeren
[Erling Kittelsen]
7. (Fra) Regnet i Buenos Aires
[Hanne Bramness]
8. Det er den draumen/På andra sidan floden
[Olav H. Hauge / Lars Demian]

2005-09-29T00:13:00.000-07:00

En truse er en truse er en truse?

Vi nærmer oss hverandre på stadig flere områder. Ja, vi menn og kvinner, altså. Det skulle jammen ikke forundre meg om vi snart til og med får lik lønn for likt arbeid. Vel, den som lever får se. Før i tiden var det liksom skikkelig forskjell. Mannfolk tok seg en liten jakttur i ny og ne, enkelt og spennende tidsfordriv som skaffet mat for dager av gangen. Mye betalt for lite arbeid, altså, og så var det bare å slappe av etterpå. Kvinnfolka måtte slite noe mer, de sanka røtter og bær, noe som de holdt på med hver dag. Dessuten måtte de drasse rundt på småbarna, og alt det der andre sykliske som jenter driver med. Mer likestilling ble det jo når vi gikk over til jordbruk, da ble det blodslit både på kvinner, barn og menn. Sånn har det egentlig bare fortsatt, unntatt for barna – som jo slipper ganske billig unna for tida. Men vi menn og kvinner siter, stresser og blir klemt av tiden, eller hva det nå var.

Så mye er likt for begge kjønn nå i disse dager. Menn bruker sminke og hårprodukter, ikke heter det underbukse lenger heller, nå heter det herretruse. Det siste der synes jeg er litt vrient å venne seg til. Jeg føler meg liksom ikke helt komfortabel i truse, selv om den ser ut som en god, gammeldags underbukse. Men hva betyr vel et navn, en truse ved et annet navn er fortsatt en truse – kanskje? Mye er likt, for eksempel så er det omtrent like mange menn som kvinner her i landet, eller mer nøyaktig; av 4 577 457 mennesker her i landet så er 2 269 049 menn og 2 308 408 kvinner pr. 1. januar 2004. Så vet dere det. Ja, i arbeidslivet er det også rimelig jevnt, for både kvinner og menn er den sysselsatte delen av arbeidsstyrken rundt 95 %. Fine greier. Men som en nok kan tenke seg, så er det vel rimelig ulikt hva de er sysselsatt med. Fortsatt finnes det både manneyrker og kvinneyrker, og lønna er deretter. En annen ting som er kjønnsdelt fortsatt, er den kulørte ukepresse. Fortsatt finnes det kvinneblader og manneblader.

Den ene typen består av bilder av kvinner med klær, mer eller mindre, men aldri helt uten, og den andre av bilder av kvinner uten eller med få klær. Men alle er de retusjerte og også ofte opererte kvinner. Sånn sett blir det helt likt, både gutter og jenter for et fullstendig urealistisk og forvrengt bilde av hvordan kvinner ser ut, et ideal ingen klarer å leve opp til. Begge typer blader presenterer kvinner som objekter, i kvinnebladene gjerne med et enormt forbedringspotensial. For der ligger det fortsatt en stor forskjell, kvinner tror stadig vekk at de må forandre seg. Det har de antalig trodd i uminnelige tider. Like lenge har menn like selvsagt følt at de ikke trenger å forbedre seg. Vi går fortsatt på jakt, selv om det ikke egentlig trengs, vi jobber mindre og tjener mer. Hvorfor skulle vi føle behov for å forandre noe? Ja, bortsett fra å få herretruse til å hete underbukse igjen, da.

2005-09-25T10:31:00.000-07:00

Her er godt å leve

Norge er et lite, bitte lite, land. Jeg er ikke helt sikker på hvem som har telt oss, men vi er cirka fire og en halv million. Utlandet, derimot, er verdens største land og har en rekke innbyggere. Ja, faktisk så har en hel del byer i utlandet flere innbyggere enn hele Norge til sammen. Da er det jo ikke så rart om det virker som alle kjenner alle, eller at Skavlan må ha de samme gjestene om igjen. Det er jo ikke så mange å ta av, kanskje. Like fullt har dette lille, rare landet klart å fostre noen få internasjonale stjerner. Drar vi til den delen av utlandet som ikke går under samlebetegnelsen Syden, vil vi rett som det er møte mennesker som drar kjensel på hjemlandet vårt. (Det gjør de i Syden og, men der er vi nok kjent av helt andre grunner.) Norge, sier de til oss, er ikke det hjemlandet til den store Ibsen? Jo da, svarer vi, kanskje litt beskjemmet, og prøver febrilsk å komme på noen kjente Ibsen-sitater. Enn Hamsun, sier vår nye venn, er ikke han også norsk? Det kan vi straks bekrefte, og mumle noe om sult og tyskere.

Men Norge er verdens beste land å bo, det vet vi nå. FN har talt. Fire og en halv nordmenn kan ikke ta feil, så bli norsk du også! Vi tjener mest, lever lengst og går lengst på skole. Flotte greier. Likevel er det ikke ende på klagingen. Maten er dyr, bensin er dyrt, alkohol og sigaretter er dyrt. Dessuten er det alt for lite fotball på tv. Nei, det er ikke så lett å være nordmann som visse utlendinger tror, vi har vårt å stri med, vi også. Det skal ikke undervurderes. Derfor er det faktisk ekstra sårende når en engelskmann rakker ned på oss. Ingen har vel unngått å få med seg at Jonathan Foreman skrev stygt og nedlatende om oss i Daily Mail? Vi ser sure ut, spiser bare pizza, drikker hver helg og alt er overpriset her, skrev han. Lett for han å si, han hadde bare vært her en uke, og det i godvær. Han skulle prøvd å bo her i det karrige nord, da hadde nok pipa fått en annen lyd. Vi vet det er et bra land å bo i, men det er lite å smile av. Antagelig misforsto han oss fullstendig. Skulle vi liksom gå rundt i verdens beste land og briefe med det? Se på oss, vi har det bra, mye bedre enn dere? Nei, det er ei nordmannens vis.

For vi viser at vi har det bra ved å klage og småsyte litt. Vi vil ikke briske oss, vi liker ikke pralere. Nei, vi er stolte av en konge som tar trikken og mangemillionærer i lusekofte. Sånn har vi alltid vært. Ingen norske kvinner baker kaker, de bare slenger dem sammen, og kjolen? Vel, det var bare noe gammelt de fant i skapet. Smålåtne, fåordet og alvorlige, det er det vi er. Du tar feil Foreman, vi er ikke misfornøyde, vi bare morer oss med å klage litt. Men du kom jo på tv hos Skavlan, det viser hvor storsinnet vi er. Dessuten, helgefyll – jo da, det kan vi, men vi er i det minste edru i arbeidsuka.

2005-09-18T14:22:00.000-07:00

Ordets makt

Kunnskap er makt, det er en vedtatt sannhet. Selv om nok mange mener at det mer handler om hvem du kjenner, enn hva du vet. Selvsagt kan man komme langt her i livet ved å kjenne de rette folka, det vet alle vi som har vokst opp med Gudfaren-filmene. Men de færreste av oss er mafiosoer og trenger nok den omveien til makt, som kunnskap er. Nå påståes det jo både fra høyre og venstre, mest høyre, kanskje, at veldig mange går ut av norsk skole uten å kunne lese eller skrive. I hvert fall er det mange som velger å tolke en del testresultater i den retningen. Nasjonen er testet og tallene har talt. Nå skal jeg være forsiktig med å gå god for tester og testresultater, og la de lærde strides om det helt i fred for meg. Men urovekkende er det, analfabetismen burde være et tilbakelagt stadium her til lands. Nå forteller ikke testene at de er komplette analfabeter, men mange regnes altså for funksjonelle analfabeter. Da leser og skriver man så dårlig at man har problemer med å klare seg i hverdagen. Ikke særlig greit. Når man da i tillegg vet at Norge ligger på utdanningstoppen, er det lett å forstå at det må være store skiller mellom folk. Gapet mellom de høyt utdannede og de lavt utdannede vokser. Kanskje kan vi snakke om et nytt klasseskille?

Men det som vel er hevet over en hver tvil, er at vi lever i tekstbasert samfunn. Mange har spådd at internett skulle bli bokas død, men det har ennå ikke slått til. Vi leser mer bøker enn noen sinne, de fleste kjøpt over nett, faktisk. Men selv de som aldri åpner en bok må forholde seg til tekst i langt større grad enn noen gang før i historien. Å lese er ikke noe vi kan velge bort. Teksten er overalt. Hver dag leser vi tekst; på internett, tekst-tv, aviser, SMS, blader, melekartongen, plakater. Rundt oss, på alle kanter, er det tekst. Det aller meste av informasjonen vi må tilegne oss, må vi lese. Derfor har det blitt ekstra skummelt å ikke beherske teksten. Det er ikke lenger nok å kunne alfabetet, man må kunne det i rekkefølge også. De som ikke kan det faller av og faller utenfor. Der den gode, gamle bokteksten var langsom og ventet på oss, er den moderne teksten rask og flyktig. Du kan ikke forvente å finne igjen det du leste i går. Du må lese raskt, fortolke og lagre. Det er bare en måte å bli en god leser på, og det er å lese mye. Ingen snarveier finnes. De som ikke behersker tekst og språk, opplever full forvirring. Akkurat som i gode, gamle Babel. (Når vi ikke forstår, sier vi at det er det rene babbel. Noe som ikke har sammenheng med Babels tårn, men med barnespråkets ba-ba-ba. De gamle grekere forsto ikke annet enn klassisk gresk og syntes at alle andre snakket som barn. Derfor kalte de dem barbarer.) Gud straffet overmodige mennesker med å gi dem hvert sitt språk, han visste hvilken makt som ligger i ordet.

2005-09-11T12:31:00.000-07:00

Valgets kvaler og konfliktløs debatt

Ingen har vel klart å unngå å legge merke til at valget, altså stortingsvalget, nærmer seg med stormskritt. For hver dag som går blir aviser og tv-apparater fullere og fullere av politikere som snakker om sitt, og litt om andres. Det er kontantstøtte, gratis skolemat, bensinpriser og valgfrihet stolpe opp og stolpe ned. I takt med at det telles ned mot den store valgdagen, øker også bekymringene for valgdeltakelsen. Sofaen er hovedfienden, hevder blant andre Jens Stoltenberg. Kanskje det er sant, og det synes jeg er ørlite grann trist. Med en hovedfiende av kjøtt, blod og en annen politisk overbevisning ville kanskje debattene vært mindre blodfattig. Det er jo spesielt de unge, førstegangsvelgerne, som man regner med at kommer til å holde seg hjemme. Ja, om ikke akkurat hjemme, så i hvert fall borte fra valglokalene. Kanskje er det ikke så rart? Slik som valgkampen har fortonet seg, viker det som om man trenger en forholdsvis lang politisk hukommelse for å vite at det er forskjell på partiene. Rød, grønn, gul, blå eller brun, samme forskjellen, ikke sant?

For hvor går de virkelige ideologiske skillelinjene i dag? Ta nå en ting som gratis skolemat, er det viktig? Nyttig og lurt, kanskje – men virkelig viktig? Med nedslitte skolebygninger, utslitte skolebøker og utbrente lærere, så er det muligens også annet å bruke penger på i skolen? Uansett kan det veldig fort virke som om er små og ganske uviktige ting som skiller partiene. Vi har det bra her i Norge, og det vet både vi og politikerne. Samme hvem som tar over rorpinnen, så gjør de klokt i å holde omtrent samme kursen. Det er nok ingen av de politiske partiene, som i dag kjemper for å komme i posisjon, som virkelig ønsker en grunnleggende og gjennomgripende forandring. Derfor blir det lekedebatter hvor de vet akkurat hva de kan ta hverandre på, fullstendig forutsigbart for oss som så vidt gidder følge med. For de som bare mer tilfeldig zapper innom må det være tett på umulig å gjette hvor politikerne hører hjemme. Kanskje er jeg urettferdig, men jeg mistenker at det å bli politiker har blitt mer et karrierevalg enn et kall. Før var det nok ikke sånn, man tente på en sak og gikk inn i politikken fordi man ville noe. Rette en urett, gjøre det bedre. Man hadde en ideologi, noe å kjempe for.

Ideologiene finnes der sikkert ennå, i det minste finnes de i de enkelte partiers forhistorie. Kanskje skulle de tørkes støv av. Tør noen stå fram og si at dette er det vi mener, dette er det vi står for, derfor finnes vårt parti, tror jeg de har alt å vinne på det. For det er kanskje ikke så lett å vite hvor linjene går mellom de forskjellige partiene lenger, men folket har fortsatt sterke meninger. Meningsmålinger viser at det er engasjement mot privatisering, mot å bygge ned landbruket, til tross for politisk enighet om det motsatte. Konfliktlinjene i samfunnet bør gjenspeiles i den offentlige politiske debatten. Godt valg!

2005-09-02T22:24:00.000-07:00

Jeg spørger kun, mitt kall er ei at svare
Det er en ting jeg lurer på. Vel, det ble selvsagt gjort til løgn like raskt som jeg skrev det, kanskje raskere. For det er mye mer enn en ting jeg lurer på, jeg lurer både på dette og hint – og ofte mer enn ti vise kan svare. Men det med at en dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare, jeg er liksom ikke helt sikker på at det taler til de vises fordel? Jeg bare lurer. Nåja, nok om det og mer om noe annet, for det er en ting jeg lurer på. Fordi det har seg nemmelig slik at jeg akkurat leste noe helt sprøtt om Tom Cruise. Han skulle visstnok ha uttalt at han var William Shakespeare i et tideligere liv. Selv om det nok var stort å spille i filmer som Top Gun og Cocktail kunne det ikke måle seg med å skrive King Lear og Hamlet. Noe han nok har helt rett i, antar jeg – som har gjort verken heller. Men nå har aldri Tom Cruise sagt at han var Shakespeare, det hele var bare tull, fanteri og et oppdiktet intervju. Georg Bernhard Shaw derimot, mente nok den samme påstanden mer alvorlig. Ja, hva har nå dette med at jeg driver å lurere på ting å gjøre?

Jo, fordi jeg har tenkt litt på dette med reinkarnasjon. Selv om Cruise hevder å aldri ha hevdet at han har vært vår William, så har en mengde andre gjort det kravet. Lang flere enn at det kan stemme for alle. Er det mer enn en av gangen som sier det, så blir det jo trøbbel straks. Men det får nå så være som det vil. Det som uansett er hevet over en hver tvil er at det er veldig populært blant de gjenfødte å ha vært en skikkelig kjendis sist de var her. Mange har vært Kleopatra, Napoleon, Peter den store og til og med Adolf Hitler. Okei, la oss si at reinkarnasjon faktisk er mulig, da må jo noen ha vært disse, det er klart. Men kan de virkelig ha latt seg gjenføde i så ufattelig mange? Kanskje er det lettere å huske et dramatisk tideligere liv enn et vanlig og kjedelig et. Det synes jeg er trist. I hvert fall dersom det betyr at ingen kommer til å huske at de har vært meg. Jeg har møtt få, eller ingen som hevder å ha levd før. Derfor baserer disse funderingene mine seg på usikre fakta og løselig lesning av den kulørte presse. De som står fram der og forteller fra sine forrige vandringer på vår klode, har alle noe dramatisk og traumatisk å fortelle fra den gang da.

Kanskje det bare har noe med den kulørte ukepresse å gjøre? Det kan jo hende at de takker nei til de som ringer og vil fortelle om tideligere liv som Borregaardsarbeidere, bussjåfører, frisører og gatefeiere, fordi de tror at vi ikke ønsker å lese om det. Dersom det er tilfellet, så tror jeg de tar feil. Kanskje er det ikke bare jeg som synes det ville være fint å lese om en som har levd før, og hatt det stille, fint og lykkelig. Sensasjoner står i kø, det blir litt slitsomt i lengden. Dessuten lever vi i en tid med en overopphopning av kjendiser, sikkert til glede for de som skal bli gjenfødt etter oss. Men langt de fleste mennesker oppgjennom historien har vært vanlige mennesker med jevne liv. Det burde jo gjenspeile seg blant de gjenfødte.

2005-08-27T01:40:00.000-07:00

2005-08-22T00:14:00.000-07:00

Forandring fryder, med visse forbehold

Det er virkelig godt man ikke er Gregor Samsa. Noen ganger har man muligens en grunn til å ønske at man var en annen, men aldri, aldri Gregor Samsa. Nesten hver morgen i over femten år har jeg våknet, og vært sjeleglad for at Gregors skjebne ikke har blitt min. Det er mange grunner til at det ikke har blitt slik, og jeg vil gjerne takke alle som har hatt en finger med i det spillet, jordiske som ikke-jordiske. En viktig grunn er selvsagt at Gregor Samsa er en fiktiv person fra en av verdens mest berømte noveller, nemmelig Franz Kafkas ”Forvandlingen”. Den stakkars, og jeg mener stakkars, herr Samsa våkner opp en morgen og har blitt til et gigantisk insekt. Det er en skjebne verre en døden. For ikke å snakke om alle viderverdighetene og problemene han støter på i sin nye hverdag. Jeg anbefaler alle å lese denne novellen når de føler at de har en vrien dag. Det er overhodet ikke fett å være bille for en som er vant til å være menneske. Ja, det er noe å tenke på når man synes livet er trist og traurig, og ønsker seg forandringer – det kan gå troll i ord. Nytt er ikke alltid bedre. Som regel er det helt fint å våkne og vite at alt er som før. Verken rutine eller vaner er så innmari ukult, egentlig.

Forandring fryder, sier vi rett som det er. Kanskje sant, det. I hvert fall når det gjelder årets stortingsvalg mener jeg at forandring fryder. Det kan hende at fryde ikke helt er ordet, selv om nok enkelte politiske hendelser kan glede meg. Fryde meg er noe jeg gjør rundt matbordet med gode venner, eller over at Eldrid Lunden kommer med ny diktbok i høst. Det samme evner ikke norske politikere å få meg til å føle. Men forandring fryder altså, det mener vi såpass sterkt og kollektivt, at det har blitt et munnhell. Til og med et munnhell vi sjelden setter spørsmålstegn ved. Men som alle Gregor Samsaer i denne verden vet, forandring forager også, ikke enhver forandring er til det bedre. Faktisk er det vel ofte slik at forandringer forarger mer enn de fryder. Som regel er vi jo noe forsiktige stilt overfor det som er nytt. Enten det er nye mennesker, nye regler eller nye oppfinnelser. En gang i tida så var de jo ikke då veldig hjerta på dampbåter. Til og med vår alles venn automobilen, hadde en noe trang fødsel.

Men like fullt er det jo slik at forandring fryder bare man har gjort det samme lenge nok først. For en alt for hyppig forandring ville vært helt uakseptabelt og horribelt. Tenk deg at både kjøleskap og kaffetrakter sto på nye plasser i huset, hver eneste morgen, alltid. Nei, det hadde ikke vært artig. Forandring fryder ikke før vi har blitt vant til det vi holder på med, og forandring forarger kanskje mindre dersom det skjer før vi blir alt for innkjørt. Jeg har lest en gang at de som blir nye, enten i et ukeblad eller på tv, gjerne faller tilbake til den gode, gamle stilen etter noen uker. Kanskje vi burde si at forandring fryder en stund? Uansett er det ille å være bille om det ikke var det man ville.

2005-08-18T23:35:00.000-07:00

Velkommen til nye PARERGON.
Alt det gamle er fortsatt å finne,

men du må gå hit: http://parergonarkiv.blogspot.com
Gamle PARERGON har byttet navn til PARERGON-ARKIV.

Lenge leve nye PARERGON!!!

(som er her)