Friday, September 02, 2005

Jeg spørger kun, mitt kall er ei at svare
Det er en ting jeg lurer på. Vel, det ble selvsagt gjort til løgn like raskt som jeg skrev det, kanskje raskere. For det er mye mer enn en ting jeg lurer på, jeg lurer både på dette og hint – og ofte mer enn ti vise kan svare. Men det med at en dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare, jeg er liksom ikke helt sikker på at det taler til de vises fordel? Jeg bare lurer. Nåja, nok om det og mer om noe annet, for det er en ting jeg lurer på. Fordi det har seg nemmelig slik at jeg akkurat leste noe helt sprøtt om Tom Cruise. Han skulle visstnok ha uttalt at han var William Shakespeare i et tideligere liv. Selv om det nok var stort å spille i filmer som Top Gun og Cocktail kunne det ikke måle seg med å skrive King Lear og Hamlet. Noe han nok har helt rett i, antar jeg – som har gjort verken heller. Men nå har aldri Tom Cruise sagt at han var Shakespeare, det hele var bare tull, fanteri og et oppdiktet intervju. Georg Bernhard Shaw derimot, mente nok den samme påstanden mer alvorlig. Ja, hva har nå dette med at jeg driver å lurere på ting å gjøre?

Jo, fordi jeg har tenkt litt på dette med reinkarnasjon. Selv om Cruise hevder å aldri ha hevdet at han har vært vår William, så har en mengde andre gjort det kravet. Lang flere enn at det kan stemme for alle. Er det mer enn en av gangen som sier det, så blir det jo trøbbel straks. Men det får nå så være som det vil. Det som uansett er hevet over en hver tvil er at det er veldig populært blant de gjenfødte å ha vært en skikkelig kjendis sist de var her. Mange har vært Kleopatra, Napoleon, Peter den store og til og med Adolf Hitler. Okei, la oss si at reinkarnasjon faktisk er mulig, da må jo noen ha vært disse, det er klart. Men kan de virkelig ha latt seg gjenføde i så ufattelig mange? Kanskje er det lettere å huske et dramatisk tideligere liv enn et vanlig og kjedelig et. Det synes jeg er trist. I hvert fall dersom det betyr at ingen kommer til å huske at de har vært meg. Jeg har møtt få, eller ingen som hevder å ha levd før. Derfor baserer disse funderingene mine seg på usikre fakta og løselig lesning av den kulørte presse. De som står fram der og forteller fra sine forrige vandringer på vår klode, har alle noe dramatisk og traumatisk å fortelle fra den gang da.

Kanskje det bare har noe med den kulørte ukepresse å gjøre? Det kan jo hende at de takker nei til de som ringer og vil fortelle om tideligere liv som Borregaardsarbeidere, bussjåfører, frisører og gatefeiere, fordi de tror at vi ikke ønsker å lese om det. Dersom det er tilfellet, så tror jeg de tar feil. Kanskje er det ikke bare jeg som synes det ville være fint å lese om en som har levd før, og hatt det stille, fint og lykkelig. Sensasjoner står i kø, det blir litt slitsomt i lengden. Dessuten lever vi i en tid med en overopphopning av kjendiser, sikkert til glede for de som skal bli gjenfødt etter oss. Men langt de fleste mennesker oppgjennom historien har vært vanlige mennesker med jevne liv. Det burde jo gjenspeile seg blant de gjenfødte.

0 Comments:

Post a Comment

<< Home