Ordets makt

Kunnskap er makt, det er en vedtatt sannhet. Selv om nok mange mener at det mer handler om hvem du kjenner, enn hva du vet. Selvsagt kan man komme langt her i livet ved å kjenne de rette folka, det vet alle vi som har vokst opp med Gudfaren-filmene. Men de færreste av oss er mafiosoer og trenger nok den omveien til makt, som kunnskap er. Nå påståes det jo både fra høyre og venstre, mest høyre, kanskje, at veldig mange går ut av norsk skole uten å kunne lese eller skrive. I hvert fall er det mange som velger å tolke en del testresultater i den retningen. Nasjonen er testet og tallene har talt. Nå skal jeg være forsiktig med å gå god for tester og testresultater, og la de lærde strides om det helt i fred for meg. Men urovekkende er det, analfabetismen burde være et tilbakelagt stadium her til lands. Nå forteller ikke testene at de er komplette analfabeter, men mange regnes altså for funksjonelle analfabeter. Da leser og skriver man så dårlig at man har problemer med å klare seg i hverdagen. Ikke særlig greit. Når man da i tillegg vet at Norge ligger på utdanningstoppen, er det lett å forstå at det må være store skiller mellom folk. Gapet mellom de høyt utdannede og de lavt utdannede vokser. Kanskje kan vi snakke om et nytt klasseskille?

Men det som vel er hevet over en hver tvil, er at vi lever i tekstbasert samfunn. Mange har spådd at internett skulle bli bokas død, men det har ennå ikke slått til. Vi leser mer bøker enn noen sinne, de fleste kjøpt over nett, faktisk. Men selv de som aldri åpner en bok må forholde seg til tekst i langt større grad enn noen gang før i historien. Å lese er ikke noe vi kan velge bort. Teksten er overalt. Hver dag leser vi tekst; på internett, tekst-tv, aviser, SMS, blader, melekartongen, plakater. Rundt oss, på alle kanter, er det tekst. Det aller meste av informasjonen vi må tilegne oss, må vi lese. Derfor har det blitt ekstra skummelt å ikke beherske teksten. Det er ikke lenger nok å kunne alfabetet, man må kunne det i rekkefølge også. De som ikke kan det faller av og faller utenfor. Der den gode, gamle bokteksten var langsom og ventet på oss, er den moderne teksten rask og flyktig. Du kan ikke forvente å finne igjen det du leste i går. Du må lese raskt, fortolke og lagre. Det er bare en måte å bli en god leser på, og det er å lese mye. Ingen snarveier finnes. De som ikke behersker tekst og språk, opplever full forvirring. Akkurat som i gode, gamle Babel. (Når vi ikke forstår, sier vi at det er det rene babbel. Noe som ikke har sammenheng med Babels tårn, men med barnespråkets ba-ba-ba. De gamle grekere forsto ikke annet enn klassisk gresk og syntes at alle andre snakket som barn. Derfor kalte de dem barbarer.) Gud straffet overmodige mennesker med å gi dem hvert sitt språk, han visste hvilken makt som ligger i ordet.