Her er godt å leve

Norge er et lite, bitte lite, land. Jeg er ikke helt sikker på hvem som har telt oss, men vi er cirka fire og en halv million. Utlandet, derimot, er verdens største land og har en rekke innbyggere. Ja, faktisk så har en hel del byer i utlandet flere innbyggere enn hele Norge til sammen. Da er det jo ikke så rart om det virker som alle kjenner alle, eller at Skavlan må ha de samme gjestene om igjen. Det er jo ikke så mange å ta av, kanskje. Like fullt har dette lille, rare landet klart å fostre noen få internasjonale stjerner. Drar vi til den delen av utlandet som ikke går under samlebetegnelsen Syden, vil vi rett som det er møte mennesker som drar kjensel på hjemlandet vårt. (Det gjør de i Syden og, men der er vi nok kjent av helt andre grunner.) Norge, sier de til oss, er ikke det hjemlandet til den store Ibsen? Jo da, svarer vi, kanskje litt beskjemmet, og prøver febrilsk å komme på noen kjente Ibsen-sitater. Enn Hamsun, sier vår nye venn, er ikke han også norsk? Det kan vi straks bekrefte, og mumle noe om sult og tyskere.

Men Norge er verdens beste land å bo, det vet vi nå. FN har talt. Fire og en halv nordmenn kan ikke ta feil, så bli norsk du også! Vi tjener mest, lever lengst og går lengst på skole. Flotte greier. Likevel er det ikke ende på klagingen. Maten er dyr, bensin er dyrt, alkohol og sigaretter er dyrt. Dessuten er det alt for lite fotball på tv. Nei, det er ikke så lett å være nordmann som visse utlendinger tror, vi har vårt å stri med, vi også. Det skal ikke undervurderes. Derfor er det faktisk ekstra sårende når en engelskmann rakker ned på oss. Ingen har vel unngått å få med seg at Jonathan Foreman skrev stygt og nedlatende om oss i Daily Mail? Vi ser sure ut, spiser bare pizza, drikker hver helg og alt er overpriset her, skrev han. Lett for han å si, han hadde bare vært her en uke, og det i godvær. Han skulle prøvd å bo her i det karrige nord, da hadde nok pipa fått en annen lyd. Vi vet det er et bra land å bo i, men det er lite å smile av. Antagelig misforsto han oss fullstendig. Skulle vi liksom gå rundt i verdens beste land og briefe med det? Se på oss, vi har det bra, mye bedre enn dere? Nei, det er ei nordmannens vis.

For vi viser at vi har det bra ved å klage og småsyte litt. Vi vil ikke briske oss, vi liker ikke pralere. Nei, vi er stolte av en konge som tar trikken og mangemillionærer i lusekofte. Sånn har vi alltid vært. Ingen norske kvinner baker kaker, de bare slenger dem sammen, og kjolen? Vel, det var bare noe gammelt de fant i skapet. Smålåtne, fåordet og alvorlige, det er det vi er. Du tar feil Foreman, vi er ikke misfornøyde, vi bare morer oss med å klage litt. Men du kom jo på tv hos Skavlan, det viser hvor storsinnet vi er. Dessuten, helgefyll – jo da, det kan vi, men vi er i det minste edru i arbeidsuka.