En truse er en truse er en truse?

Vi nærmer oss hverandre på stadig flere områder. Ja, vi menn og kvinner, altså. Det skulle jammen ikke forundre meg om vi snart til og med får lik lønn for likt arbeid. Vel, den som lever får se. Før i tiden var det liksom skikkelig forskjell. Mannfolk tok seg en liten jakttur i ny og ne, enkelt og spennende tidsfordriv som skaffet mat for dager av gangen. Mye betalt for lite arbeid, altså, og så var det bare å slappe av etterpå. Kvinnfolka måtte slite noe mer, de sanka røtter og bær, noe som de holdt på med hver dag. Dessuten måtte de drasse rundt på småbarna, og alt det der andre sykliske som jenter driver med. Mer likestilling ble det jo når vi gikk over til jordbruk, da ble det blodslit både på kvinner, barn og menn. Sånn har det egentlig bare fortsatt, unntatt for barna – som jo slipper ganske billig unna for tida. Men vi menn og kvinner siter, stresser og blir klemt av tiden, eller hva det nå var.

Så mye er likt for begge kjønn nå i disse dager. Menn bruker sminke og hårprodukter, ikke heter det underbukse lenger heller, nå heter det herretruse. Det siste der synes jeg er litt vrient å venne seg til. Jeg føler meg liksom ikke helt komfortabel i truse, selv om den ser ut som en god, gammeldags underbukse. Men hva betyr vel et navn, en truse ved et annet navn er fortsatt en truse – kanskje? Mye er likt, for eksempel så er det omtrent like mange menn som kvinner her i landet, eller mer nøyaktig; av 4 577 457 mennesker her i landet så er 2 269 049 menn og 2 308 408 kvinner pr. 1. januar 2004. Så vet dere det. Ja, i arbeidslivet er det også rimelig jevnt, for både kvinner og menn er den sysselsatte delen av arbeidsstyrken rundt 95 %. Fine greier. Men som en nok kan tenke seg, så er det vel rimelig ulikt hva de er sysselsatt med. Fortsatt finnes det både manneyrker og kvinneyrker, og lønna er deretter. En annen ting som er kjønnsdelt fortsatt, er den kulørte ukepresse. Fortsatt finnes det kvinneblader og manneblader.

Den ene typen består av bilder av kvinner med klær, mer eller mindre, men aldri helt uten, og den andre av bilder av kvinner uten eller med få klær. Men alle er de retusjerte og også ofte opererte kvinner. Sånn sett blir det helt likt, både gutter og jenter for et fullstendig urealistisk og forvrengt bilde av hvordan kvinner ser ut, et ideal ingen klarer å leve opp til. Begge typer blader presenterer kvinner som objekter, i kvinnebladene gjerne med et enormt forbedringspotensial. For der ligger det fortsatt en stor forskjell, kvinner tror stadig vekk at de må forandre seg. Det har de antalig trodd i uminnelige tider. Like lenge har menn like selvsagt følt at de ikke trenger å forbedre seg. Vi går fortsatt på jakt, selv om det ikke egentlig trengs, vi jobber mindre og tjener mer. Hvorfor skulle vi føle behov for å forandre noe? Ja, bortsett fra å få herretruse til å hete underbukse igjen, da.