Hvilken dag er det i dag? Er det… ?

Julekalenderen er kanskje den fineste og greieste av alle kalendere. Enten det er en vanlig sjokoladekalender eller en mer luksuriøs pakkekalender. Uansett er den ganske oversiktelig, til tross for at det av og til kan være vrient å finne dagens luke, den er lett å forstå og den gir en belønning hver dag. Det samme kan jeg ikke si om min 7. sans. Dagene er lette å finne, det er så, men det er aldri noen sjokolader eller pakker i den – lite belønning å hente, altså. Det kunne kanskje blitt litt i overkant mye å drasse rundt på, også. Dessuten kan man kanskje påstå at lørdag og søndag er belønning nok i seg selv, fridager som de jo er? Den 7. sans fyller mange nyttige funksjoner, men den blir aldri så grei og vennelig som julekalenderen. Å telle seg ned eller fram til julaften er jo en hyggelig og forståelig ting, en sjokoladebit om dagen inntil den store dagen er der. Det gir, i tillegg til de før nevnte belønningene, svært lite rom for forvirring. Akkurat det siste gjelder også for min 7. sans, eller i det minste er intensjonen at den skal snevre inn rommet for forvirring. En grunn til at det stort sett går greit, så lenge jeg er noenlunde våken når jeg noterer ned en avtale, er de fleste rundt meg er enige om datoer og dager. Ikke enige om når det passer, men at mandag er mandag og at desember er desember.
Det er for eksempel veldig sjelden det er nødvendig å bli enige om hva som er ukas første dag, før man lager en avtale. Men det vet vi jo det har vært, og vel er, en del uenighet om. Men hvorfor mandag eller søndag? Tenk så fint det kunne være om uka begynte på onsdag, da ble det jo helg nesten med en gang. Ja, ja, nei, nei. Man kan selvsagt ikke drive med å tulle sånn med kalenderen, da blir det jo bare krøll. Bare tenk på hvor forvirrende det kan virke når man bytter tidssone, bare noen få timer kan være nok til å komme ganske i ulage. Tenk så i ulage de må ha blitt i 1582, når pave Gregory XIII fjernet en uke fra den kalenderen folk hadde vært vant til side år 45 før Kristus. Han bestemte at dagen etter 4. oktober skulle være 15. oktober. Ganske mange ble sure og mente de tapte lønn. Som ikke det skulle være nok, flyttet han hele nyttårsfeiringa. Plutselig skulle ikke det nye året begynne 25. mars lenger, men på 1. januar. Det må det ha vært vrient å forholde seg til.
Engelskmennene, som jo ikke forholdt seg til pavedømmet, innførte derfor ikke den nye kalenderen før i 1751. Så de hang ti dager etter de katolske statene i Europa, snakk om jet lag. Det kan ikke ha vært enkelt for en sjømann, som pendla jevnlig over kanalen, å føre dagbok. Faktisk kunne de få pepper for ikke å be på søndager, for eksempel, men det var det nok ikke bare moro å holde styr på. Da hadde de nok satt stor pris på å få en enkel og grei sjokoladekalender til å hjelpe og trøste seg med.