Mann for sin hatt

Klær skaper mannen, heter det. Kanskje er det sant. Selv er jeg som skapt for utvaska olabukser og en gammal Motörhead t-skjorte, i hvert fall. Jeg vet ikke om uttrykket er gammelt, mye var jo annerledes før i tiden. For nå er det vel mer riktig å si at klær skaper kvinnen? Det er i hvert fall uten tvil kvinner som bruker mest tid, penger og tankevirksomhet på klær. Selv ønsker jeg å tenke minst mulig på garderoben min. Et besøk i klesbutikken blir, for min del, mer vellykket jo kortere det er. Det er en helt umulig tanke å ta en tur innom bare for å kikke og prøve litt, uten å ha noe reelt ønske om å kjøpe noe. Men uttrykket om at klær skaper mannen er nok mer kjønnsnøytralt enn man først tenker seg. For det dreier seg vel mer om det som er hele konseptet bak en rekke kvinnemagasiners bli-ny-artikler. Nesten hvem som helst kan se ut som hva som helst, bare man blir kledd opp eller kledd ut. For det vet vi jo alle, at det går an å kle seg om, om man ønsker å gjøre inntrykk. Vi kler oss pent før et jobbintervju og tar på oss en gammal band t-skjorte før vi går på konsert. Vi kler oss som den vi vil være, både til hverdags og fest. Sånn er det bare, vi gjør det alle som en. Det til tross for om at vi alle kan enes om at det er det indre som teller. Ja, for det sies både titt og ofte; det er det indre som teller. Men likevel er jeg ikke helt sikker på om John Lennon hadde fått platekontrakt i dag.
Selvfølgelig er teller det indre, intelligens og godhet blir verdsatt. Men det blir kanskje ikke alltid mer verdsatt enn et flott utseende? For det sies vel oftere om menn at de ligner en gresk gud, enn at de minner om en gresk filosof? Når fikk du sist et kompliment, enten du er mann eller kvinne, for at du har skaffet deg ny kunnskap? Nei, det er nok ikke så vanlig som å kompliment for ny sveis. Utseende teller og det er gjennom klær, og eventuell sminke, vi presenterer oss selv for omverdenen. Vi markerer oss, rett og slett, både som den vi er og hvem vi ønsker å tilhøre. Skottene, for eksempel, viser med mønsteret på kilten hvilken klan de tilhører, hippier har håret langt og pønkere har håret rett opp. Slik viser vi vår stammetilhørighet, samtidig som det er en salgs kontaktannonse. Sånn ser jeg ut, og jeg søker likesinnede. Klær handler om identitet og det er gjerne i ungdomstiden det betyr mest, vi vil skape oss selv. Store forbilders klesvalg gjenspeiler seg gjerne raskt i ungdomskulturen. Når jeg var seksten, så mange jenter ut som Madonna – de forsøkte i hvert fall. Når gutter sminker seg og bruker store, men falske, diamanter i ørene er det visstnok David Beckham som har skylda. Men så gror vi til og tar det hele med noe mer ro, plutselig går vi i dress og synes det er helt fint, selv om vi ser ut som alle andre med dress. Klær skaper mannen, men bare dersom man er mann for sin hatt.