Monday, October 31, 2005

Knask eller knep? Nytt eller gammelt?

Skikker kommer og skikker går. Noen er kortlivet, og atter andre har røtter langt tilbake i tid. Kalenderen er full av merkedager, både offentlige og private. Vi har ikke problemer med å skille mellom de private og de offentlige, men kanskje blir det litt mer diffust mellom offentlige fridager og helligdager? Ofte er de jo sammenfallede, for å si det på den måten. Men helligdager har med religion å gjøre, derfor er de hellige, liksom. Offentlige fridager er de ikke kirkelige fridagene, sånn som 1. mai for eksempel. Egentlig er det vel kanskje ikke så nøye med å skille disse dagene fra hverandre? Bare en har fri, så er det vel greit? Så enkelt var det ikke i gode, gamle Tudor-England og der omkring. De skiftet mellom katolisisme og protestantisme like ofte som de skiftet konger og dronninger – om ikke oftere. Da gjaldt å ikke blande helligdager og bli tatt for å ikke tilhøre den gjeldende –isme. På toppen av det hele innførte Elizabeth noen sekulære fridager for å feire seg selv. Helt uhørt, mente de fleste. Særlig så lenge det var straffbart å ikke feire, eller feire feil dag.

Nå er det vel sjelden vi våkner om morgenen og må spørre oss selv om det er en helligdag. Dagene i almanakken ligger der, sånn mer eller mindre fast, uten at vi behøver å tenke noe særlig mer over det. Skulle vi bomme, så er straffen fraværende også. Ingen fare, altså. Men alle som har vært innom et kjøpesenter de siste dagene, har vel merket at det er alt annet enn farefritt. Overalt er det hodeskaller, heksehatter, edderkopper og bloddryppende økser. Ekkelt og skummelt, ikke sant? Men alt er egentlig bare for at vi skal få nok en anledning til å gi smårollingene våre godteri. Halloween, heter det. Ja, vi har fått en ny skikk til landet. Verken helligdag eller offentlig fridag – ennå. Faktisk så er det ikke en ny skikk, heller. Vi forbinder vel Halloween først og fremst med Amerika og en slags karneval. Men utgangspunktet er noe mer kristelig enn som så.

Den kristne helligdagen allehelgensdag, på engelsk All Hollows Day, er 1. november, så da blir altså All Hallows Eve (dratt sammen blir det Halloween) 31. oktober. Allehelgensdag er en stor helligdag i katolske land, og dagen var også helligdag i Norge frem til 1771. Utgangspunktet for godteritigging ved dørene, er antagelig den gamle katolske skikken med sjelekaker. Unge mennesker gikk fra dør til dør, og til gjengjeld for kakene skulle de be for husets sjeler. Amerikansk ungdom pleide å gå helt bananas på Halloween, på trettitallet ble folk lei av ungestreker, og amerikanske husmødrene begynte å invitere ungene inn på godteri og forsøkte å gjette hvem som var bak maskene. Det var vellykket, kan man vel trygt si. Som Lois Hudson sa det: "They sold their rights to rebellion for some sugar in expensive wrapping.”

0 Comments:

Post a Comment

<< Home