Derfor er det alvor i vår lek i dag

Livet er en lek, sier vi når vi er i medvind og ting går oss godt. I motsatte tilfeller kan vi snakke om at livet er en jobb og at nå sliter vi. Eller vi kan si at nå går arbeidet som en lek. Med andre ord setter vi mennesker, tilsynelatende, mer pris på lek enn arbeid. Noe har til og med gått så langt som til å kalle oss Homo Ludens, det lekende menneske. Det er nok mye sant i det, for det finnes nesten ikke måte på hva vi kan finne på. Vi samler på mer eller mindre unyttige ting, lightere eller vinylplater, unyttigheten kommer så absolutt an på øyet som ser. Noen snekrer, dreier og skrur sammen skrap og løse deler til dyreimitasjoner. Andre lager en kopi av dansebandet Vikingarna i trolldeig – i full størrelse. Utvilsomt morsomt, men ikke særlig nyttig. Så det er nok mest den lekne siden ved menneskesinnet som kommer til syne. I hvert fall mer enn den arbeidsomme, selv om det ligger masse innsats og arbeid bak. Slike, og lignende, prosjekter er overskuddsfenomen – vil jeg tro. For sånn blir det jo ofte etter hvert som vi gror til, at leken er manifestert overskudd. I det minste den type lek og kreativitet som vi for eksempel ser hver fredag på Norge Rundt.
For vi vokser fra leken. Kanskje det er derfor vi ikke alltid forstår alvoret i barns lek? For det er kanskje ikke sånn at vi virkelig foretrekker lek framfor arbeid. I hvert fall er det arbeid som blir verdsatt. Det er arbeidet som adler mannen, som vi alle vet. Skal man opp og fram her i verden må man jobbe, gjerne døgnet rundt. Da blir det ikke mye rom for lek og moro. Arbeid er seriøst og målrettet, lek er tøv og omveier. Så det er lett å tenke at det ene er mer viktig enn det andre. Rette vinkler og linjer virker ofte mer formålstjenelig. Ikke noe slinger i valsen, liksom. Lek er greit, men bare som en forberedelse til det virkelige livet. Derfor er det alvor i vår lek i dag. Vi bare varmer opp til voksenlivet. Det gjelder å være godt forberedt, det er klart. Kanskje det er derfor det finnes så mye krigsleker til guttene, og pynte- og sminkedukker til jentene? Da slipper de jo å bli så overrasket når de trer inn i voksenlivet.
Men så har vi jo også en helt annen side av saken. Nemmelig dem som har gjort leken til alvor. For det finnes jo kreative yrker. Så kan man ta moroa ut av det. Ta for eksempel en regissør som setter opp et en komedie av den dritmorsomme Shakespeare. Han har det nok ikke så artig under prøveperioden. Nei, han går nok rundt og har problemer med sine fortolkningsovergrep og med skuespillerne. Skuespillerne, på sin side, sliter med rollefigurer, undertekster og scenografien. Arbeid, smerte og svette skal til for å skape resultater. For man fortjener ikke det man har kommet lett til. Sånn er det nå engang bare med den saken. Det skal ikke være lett, sier vi og sukker i enighet.