Den som bare var ei ku i den grønne eng

"Det er ikke alltid gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet." Jeg tror det er omtrent sånn ordtaket lyder. Det er i hvert fall riktig nok, men, som det er med så mye annet, finnes det nok et utall varianter – så jeg kan vel kalle dette en lokal sådan. Av en eller annen grunn ser jeg for meg kuer i fullt drøvtygg. Som kikker over gjerdet, og tenker hm, kanskje jeg skulle tatt en nærmere kikk. Hvorfor jeg tenker på kuer er meg et lite mysterium. For det får det jo nesten til å virke som om jeg aldri har sett en levende ku ute i friluft før. Men det har jeg. Flere ganger. Jeg har ikke akkurat sittet på gjerdet og glodd på kuer, men jeg har observert dem. De kikker ikke over gjerdet og lengter etter grønnere gress. Nei, de tygger og koser seg, tar et lite skritt til siden og gomler videre på det nærmeste gresset. Så jeg tenker på kuer, og vet det er feil. De som en gang i Gamle Dager fant på utrykket, tenkte nok heller ikke på kuer. For det er jo vi mennesker som kaster lange blikk, ikke sant? Hvor som helst, bortsett fra her og her er der jeg må være.

For vi lengter til andre steder eller etter at ting skal være bare litt annerledes. Bare jeg for gjort det, bare jeg hadde det eller det – da, ja da, skulle alt vært så mye bedre, tenker vi. Selvsagt kan det være sant iblant, men like ofte er det ikke sånn. Gresset er ikke alltid grønnere, himmelen ikke alltid blåere et annet sted. Dette vet vi, likevel går vi ofte med en liten uro inne i oss, kunne jeg hatt det bedre, går jeg glipp av noe? Akkurat denne nagende uroen er det mye av reklamen som retter seg mot. Hadde ikke livet ditt vært bedre med en ny bil? Ny nese? Nytt kjøkken? Nye klær? Du er ikke helt på topp, og det kan bli bedre, sier reklamen – og det er lett å tro på. Raske svar finnes, virker det som. Slå på tv og se ekstrem oppussing, ekstrem make-over og ekstrem barneoppdragelse. Ja, du er ikke bra nok, du holder ikke mål og du vet det. Gresset er grønnere et annet sted. Selv om du ikke er ei ku. Eller rettere sagt, fordi du ikke er ei ku.
Det er slitsomt å være menneske, den som bare var ei ku, kan vi tenke. Forhåpentligvis ikke eid av en sånn utro eier som Per Spellemann. Han vet jo ikke om han vil ha fele eller ku. Antagelig er det ikke så fett å være sånn der moderne ku heller, en som må stå på bås året rundt. Da er jo ikke gresset grønt noe sted, antar jeg. Nei, kanskje en bare skulle være fornøyd sånn som det er. For det er jo unektelig sånn at dersom gresset skulle være grønnere på den andre siden av gjerdet, så er det jo grønnere der man kom fra straks man har hoppet over. Da er man jo like langt, og må hoppe tilbake igjen. Men hva skjer da? Ikke særlig annet enn at man har gode muligheter for trim. Har du noen gang sett ei ku hoppe over et gjerde? Nei, det er nok et sjeldent og uelegant syn.