Amatørene kommer

Det er fristende å si det med Jan Eggum; hvor har alle heltene blitt av? Superheltene har gått til filmen, det har jeg jo sett. Enkelte hverdagshelter dukker jo også opp i ny og ne. Men det er ikke mennesker og mutanter som har viet sitt liv til å redde menneskeheten og bekjempe kriminalitet, jeg først og fremst tenker på. For de finns jo der, men jeg tenker på de folkene som er forbilder for oss andre. Jeg vokste opp med Erik Bye, Alf Prøysen og Torbjørn Egner. Alle giganter på hvert sitt felt, og jeg tror de holdt på med det de gjorde fordi de ikke hadde noen valg. Kunsten og drivet valgte dem, og de gjorde ikke sine ting først og fremst for penger og berømmelse. Sånn tenker jeg meg det i hvert fall, uansett hva de måtte ha av personlige svakheter, som jo biografene elsker, så var de helt ut profesjonelle. Både de og deres like, for jeg mener ikke bare dette trekløveret, men alle av samme kaliber. Mennesker med stor integritet og som ikke går på akkord med seg selv.

Hvor ble det av de rene og de ranke? Hva hente med ”det gjør, gjør du helt og ikke stykkevis og delt”? For ikke å snakke om gode, gamle ”skomager bliv ved din læst”. Ikke vet jeg, men det er kanskje flere av dere som har lagt merke til at vi lever midt i amatørenes inntogsmarsj? Vi elsker å se på folk som gjør det de ikke kan. Jo mindre de kan, jo større underholdningsverdi, virker det som. Det er jo bare å sjekke tv-programmet, så forstår dere hva jeg mener. Idol er nå en ting, de som når opp til topps der vil jo synge, tror jeg. Men aldri om Erik Bye hadde stilt opp i en dansekonkurranse på tv. Det er fotomodeller, dansere, sangere, skuespillere og you name it, døgnet rundt. Men det er bare det at de ikke er det, egentlig. De bare later som for en liten stund. Kanskje er det bedre med to amatører enn med en amatør? Nei, jeg savner egentlig å bli underholdt av proffer. Jeg er ikke dummere enn at jeg forstår at selv de proffeste proffene har vært amatører. For det er øvelse som gjør mester, det er klart.

Men bør man øve foran hele Norges tv-publikum? Hvorfor er disse øvelsene en del av en konkurranse hvor de som øver best vinner? Antagelig så blir ikke engang vinnerne profesjonelle. For det er jo ikke så mange vi hører om etterpå, vider i karrieren liksom. Neida, vi fores med nye amatører. Det bør stoppes før det går for langt. Glade amatører på skjerm og scene kan være sjarmerende. Men jeg vil ikke ha en amatørtannlege eller en amatørflykaptein. De må kunne jobben sin. Det er ikke noen god ide å overføre Idol og lignende konsept på romanforfattere heller. For det er allerede lang nok som det er mellom de litterære geniene, så la oss slippe å se alle førsteutkast fra unge og håpefulle forfatterspirer. De for forsette å skrive for skuffene, til de har lært seg håndverket. Så skal jeg bare synge når jeg er alene i bilen.