Sunday, March 19, 2006

Intensjoner og giverglede

Man behøver kanskje ikke være hardbarka sosialist for å legge merke til at det er en smule skjevfordelt her på vår lille klode. En liten titt på tv-ens aktualitetsprogram eller på de avissidene som ikke tar seg av sport eller kultur, bekrefter raskt en slik mistanke. Noen har mye, mange av dem er forresten representert på sport eller kultursidene, når jeg tenker meg om, andre mennesker har langt mindre. Vi husker vel alle når skipsreder John Fredriksen ga en tilfeldig forbipasserende tigger en tusenlapp og gratis råd om å ta seg sammen og skaffe seg en jobb. Det fikk jo noen etterspill, mange likte det ikke og syntes det var et uttrykk for pengemakta på det mest vulgære. Kanskje var det også vulgært. Men hva er egentlig en god gjerning? Hvordan skal slike gjerninger måles? Kanskje er det gjerningen i seg selv, eller kanskje handler det om hva det kan gjøre med giverens samvittighet? For hvor god kan en gjerning være dersom det ikke virkelig svir på pungen?

For det er vel utvilsomt slik at det er tradisjon for det siste. En god gjerning må den som gjør den virkelig merke, det bør helst være et offer. Det skal lutre sjelen. For kan det virkelig være en god gjerning om den ikke gjøres av den reneste godhet? Ja, jeg vet ikke. Noen gir mye av det lille de har av ren godhet. Så klart et de da gode mennesker. Men jeg føler at jeg må tvile på at skipreder John Fredriksen merket den tusenlappen han ga fra seg. Det gjør han selvsagt ikke automatisk til et dårlig menneske. Men det svei nok ikke på pungen. Tiggeren selv ble intervjuet i avisene etterpå, og syntes både pengene og rådet kom godt med. Da havner vi jo over på den andre siden av problemstilling rundt hva en god gjerning er, for å si det sånn. Kanskje er det også der vi bør være. For hvordan oppleves gjerning av den eller de som mottar den? Er du utligger og mangler penger til absolutt alt, så smaker nok en tusenlapp bedre enn en hundrings. Uansett hvem giveren er eller hva giverens hensikter er. Tror du ikke?

En enkelt handling bør kanskje måles etter virkningen, det blir ikke en god gjerning dersom det ikke gjør godt for andre. Hva som gjør mennesker til gode mennesker er nok en helt annen sak. Det handler nok også om intensjoner og ikke bare handling. Likefullt er det gjerninger som merkes uansett intensjoner. Så intensjoner som ikke følges opp av gjerninger er nok ikke noe særlig. Men det er lett å havne der. Med gode intensjoner som en ikke backer opp, mener jeg. Kanskje er det derfor vi ønsker oss gode gjerninger vi merker og til og med synlige? Vi vil merke det når intensjon og gjerning faller sammen, for da føler vi oss bedre selv også. En god gjerning blir jo ikke mindre god av at den for oss selv til å føle oss bedre også. Tenker Robin Hood følte seg ganske ålreit, til tross for at han var en kjeltring.